— Vi har muligheter i lovverket som gjør at vi kan varsle og har gjort det i mange år. Det er ikke rutinemessig, men vi vurderer grunnlaget for varsling fra sak til sak, sier sjef for retts-og påtaleseksjonen i Hordaland Politidistrikt, politiinspektør Gunnar Fløystad.

Som sine kolleger i Trøndelag, varsler også politiet i Bergen barnehager og arbeidsgivere, hvis de mener det er fare for at en dømt overgriper kan begå nye overgrep.

— Terskelen for å varsle arbeidsgiver, er lavere dersom en siktet er offentlig ansatt, sier Fløystad.

Plakataksjoner følelsesladet

Det har fra tid til annen dukket opp plakater i ulike nabolag, der navngitte personer blir hengt ut som overgripere. Privatpersoner står bak og har gjerne et ønske om å varsle nabolaget. Politimesteren i Sør-Trøndelag, Nils Kristian Moe sier til adressa.no at slike aksjoner er uakseptable.

— Jeg forstår at folk blir redde, men det er fullstendig uakseptabelt å ta loven i egne hender på den måten. Det kan være med på å spre unødvendig frykt, samtidig som det er en voldsom stigmatisering av enkeltpersoner, sier Moe.

Følelser tar overhånd

Politiinspektør Gunnar Fløystad mener at plakataksjoner bunner i at sterke følelser tar overhånd hos enkelte og ikke har så mye med loven å gjøre. Politiets varsling kan være med å hindre slike kampanjer.

— I saker med hensyn til liv og helse og når vi forsøker å hindre nye straffbare forhold, finnes det unntak fra bestemmelsene om personvern, som gir oss hjemmel for å varsle dem vi mener det er nødvendig å varsle, sier Fløystad.