Mandag formiddag legger Riksadvokatens gruppe frem sitt svar på spørsmålet: Hva gikk galt i etterforskningen av Monika Sviglinskajas (8) død?

— I vårt mandat står det om læringspotensialet. Vi skal se fremover. Men vi har også sett bakover, sier Bjørn Soknes. Han er førstestatsadvokat i Trøndelag, og den som har ledet granskningsgruppen.

Ordet «kritikk» kommer ikke til å stå i rapporten, ifølge ham.

— Det vil være noe som kan oppfattes som kritikk. Det er ikke til å unngå. Men vi har ikke brukt det uttrykket, siden vi skal se fremover og lære av hva som har skjedd, sier han.

Etter det BT får opplyst, vil kritikken ramme hele etterforskningsgruppen som jobbet med dødsfallet i 2011 og 2012.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch fant det i oktober i fjor «helt naturlig å granske» hordalandspolitiets arbeid i Monika-saken, og nedsatte en granskingsgruppe.

Hånden gjennom døren

Monika Sviglinskaja ble funnet død i sitt eget hjem i november 2011. Politiet henla saken som selvmord, til tross for at selvmord blant barn skjer svært sjelden.

I tillegg var det en rekke omstendigheter ved åstedet som politiet ikke fant noen forklaring på — som at et vindu i ytterdøren var knust.

Kripos har rekonstruert at en hånd uten problemer kunne låse opp døren gjennom hullet.

Birthe Eriksen er stipendiat ved Juridisk fakultet på Universitetet i Bergen, og har varsling som sitt spesialfelt.

— Riksadvokatens granskning er viktig. Den kan underbygge legitimiteten til etterforskeren som varslet om at saken måtte gjenopptas, sier Eriksen.

Granskningsgruppen til Riksadvokaten skal svare på en rekke spørsmål: Hvilken etterforskning ble gjort, hvilke bevis ble innhentet og hva lå til grunn for påtalejuristens henleggelse.

Hvordan politietterforskerens varsling ble tatt imot av etterforskningslederne, er også del av mandatet.

AVVENTER: Politimester Geir Gudmundsen ville så sent som i forrige måned avvente granskingen før han kan si om det var feil å henlegge Monika-saken. I dag legger Riksadvokatens arbeidsgruppe frem sine konklusjoner.
Odd E. Nerbø

Politietterforskeren varslet internt gjentatte ganger, inkludert til politimester Geir Gudmundsen. Likevel ble ikke Monika-saken gjenåpnet. Det ble den først flere måneder senere, etter press fra bistandsadvokaten.— Spørsmålet er om disse granskningene tør å legge ansvaret der det hører hjemme, sier Eriksen.

Dersom ikke det skjer, tror hun det lett kan bli nødvendig med en ny, uavhengig granskning av hele sakskomplekset. Grunnen er at de ulike granskningsrapportene har forskjellige mandater, noe som kan pulverisere helheten.

- Må takle kritikk

Politiet er en organisasjon preget at høye krav til lojalitet og konformitet. Slike trekk er nødvendige for å fungere i krisesituasjoner, mener Eriksen, og finnes også hos for eksempel Forsvaret og sykehus.

— Faren med organisasjoner som nærmest er bygget på slike trekk, er at risikoen for gruppetenkning og avvisning av kritisk informasjon som ikke stemmer med den rådende oppfatningen, er høy. Det stiller store krav til at ledelsen etablerer mekanismer for å motvirke dette. De må ha en ledelse med evne til å håndtere kritikk, sier hun.

I tillegg til den interne varsleren, er tidligere Kripos-topp Asbjørn Hansen en av dem som har kommet med knusende kritikk av den opprinnelige Monika-etterforskningen. Politivarsleren og Hansen har hatt helt identiske syn på hva som gikk feil:

Manglende oppfølging av sentrale spor, som hvor mobilen hennes ble av og hvorfor det var strødd krydder i leiligheten.

Manglende avhør av mannen som i dag er siktet for å ha drept Monika.

Manglende oppfølging og avhør av vitner som så en mann i nærheten av åstedet dødsdagen.

Riksadvokatens granskning er en av flere undersøkelser knyttet til Monika-saken. Spesialenheten etterforsker saken, og har avhørt fire politifolk som mistenkte i saken.

Spesialenheten har varslet at de avventer Riksadvokatens granskning før de selv konkluderer i sin etterforskning. De to granskningsgruppene har ikke hatt kontakt med hverandre.

Tidligere har politiets håndtering av blant annet Lommemannen-saken blitt undersøkt på en lignende måte.

— Må innrømme feil

Politiets Fellesforbund vil lese mandagens rapport med stor interesse, opplyser leder Sigve Bolstad.

— Norsk politi må bli flinkere til å lære av sine egne erfaringer. I denne saken er det ikke usannsynlig at det er forhold som ikke er bra, og da må vi ikke være redd for å innrømme feil, sier Bolstad, som leder den største fagforeningen i politiet.

Han håper eventuell kritikk blir møtt med en beklagelse.

— Dersom denne gruppen kommer til at politiet kunne handlet annerledes i denne konkrete saken, må vi ikke være redde for å ta tak i det som måtte komme. Det gjøres feil hver eneste dag i samfunnet, og jeg håper og tror at vi vil lære av dem, sier Bolstad.

Intervjuet 14-15 personer

Riksadvokatens gruppe har intervjuet 14- 15 personer, ifølge granskingsleder Soknes.

— Det er folk som på forskjellig måte har hatt befatning med saken, sier han.

Politiet i Hordaland opplyste søndag kveld at politimester Geir Gudmundsen og visepolitimester Gunnar Fløystad vil kommentere rapporten etter at den er lagt frem mandag.

POLITIET OG VARSLING: Politiet er en organisasjon som er bygget på trekk som lojalitet og konformitet. - Da er det større risiko for gruppetenkning og avvisning av kritisk informasjon som ikke stemmer med den rådende oppfatningen. Det er heftige risikoforhold, sier varslingsekspert Birthe Eriksen.
Gidske Stark