Hele anlegget kom på tolv millioner kroner.

Bømlo-radaren skal dekke Vestlandet sør for Stadt og de nære havområdene.

Værradaren på Goddo i Bømlo kommune har blitt testet grundig i ti måneder før snoren om kort tid klippes.

En værradar sender ut elektromagnetiske pulser. Når disse treffer nedbør eller partikler i luften blir noen av dem reflektert tilbake til antennen. Partiklene som reflekteres kalles ekko. Været beregnes ut fra ekkoene. Dess sterkere ekko, kraftigere blir nedbøren.

Radaren kan også måle nedbørens hastighet. Dermed kan meteorologene beregne vindretning og vindstyrke.

24 mil

En værradar har stor rekkevidde, men i praktisk bruk er overvåkningsområdet begrenset til 240 kilometer. Det skyldes jordkrumningen. De ekkoene som ligger lengst ute vil være så høyt oppe at det er vanskelig å si noe om hva som skjer nede ved bakken.

Fra sommeren av vil Norge ha fire operasjonelle værradarer i drift. En femte værradar er under bygging på Røst i Nordland. Ifølge en plan utarbeidet i 1996 har Norge behov for elleve værradarer for å kunne gi en tilfredsstillende dekning over hele landet, melder Meteorologisk Institutt på sine nettsider.

En værradar viser først og fremst hvor nedbørområdene til en hver tid befinner seg, og intensiteten til nedbøren. I tillegg får man viktig informasjon om nedbørens bevegelser, både når det gjelder retning og hastighet.

Radaren på Bømlo vil ifølge Meteorologisk Institutt dekke tett befolkede områder og være en god hjelp i forbindelse med den lokale værvarslingen. Også Veivesenet drar nytte av slik informasjon som en værradar gir, særlig når det gjelder vinterberedskap. Ved å følge med på radarbildene vet mannskapene om de skal tilbringe natten bak snøplogen, om det bør strøs eller iverksettes andre tiltak.

I tillegg vil flytrafikken i områdene ha stor nytte av den nye radaren. Bømlo-radaren vil dekke flyplassene Sola, Haugesund, Stord og Flesland, melder nettsidene til Meteorologisk Institutt.