FRODE BJERKESTRAND

Det flommer over bordet. Det hagler ramsalt retorikk, metaforer, bilder. Det regner allegorier, anekdoter og bibelvers og hissig tv-kritikk.

Det er en rar kontrast. For utenfor termopanrutene svever skarer av blide basunengler forbi, vårkåte og glisende i det sinnssyke solskinnet, synger mildt og forsonende for vintertriste vestlandssjeler i vindstilla.

Men inne i Finn Jarles stue er det storm. Og klokken er bare ti på formiddagen.

– Jeg må ta deg opp på bånd, Finn Jarle, ellers går dette aldri bra.

– Jajah. Okey det. Men hør nå her ¿

Finn Jarle Sæle fyker av gårde igjen. 53-åringen gikk denne uken ut og oppfordret kristenfolk og land til å ringe TvNorge sønder og sammen. Big Brother er nok en vederstyggelighet i Herrens hage, og Finn Jarle luker gjerne.

Finn Jarle sender ikke brev, hvisker ikke i krokene, lefler ikke med glatte, hovedstadsurbane underholdere. Finn Jarle er redaktør i den konservative ukeavisen Norge IDAG. Han står på toppen av Herrens høyde og roper det ut. Brøler. I dette tilfellet fra stuen i Bildøybakken.

– Du er så sabla skråsikker du, Finn Jarle. Har du aldri vært i tvil om at Gud finnes?

– Nei. Jeg er ikke sånn som står frem og mener at det er en motesak å være en stor tviler. Man finner ikke Gud i naturen eller i fornuften, man finner Gud der han åpenbarer seg, og det er i skriften ¿

– Og i alle fall ikke på tv?

– Gud kunne jo ha åpenbart seg i Big Brother også, men da må jo noen slippe ham inn. Heheheheh. Gud, han kan gå inn hvor som helst, også hos et menneske i Big Brother og skape en eksplosjon! Gud er større enn realitets-tv, sier Finn Jarle.

Det er typisk Finn Jarle å bruke Bibelen som vern mot virkeligheten. Den mørkeblå teologen trives best midt foran kanonmunningen.

Finn Jarle er en sjelden mikstur av hard kristenkrigs-retoriker og sjarmerende og vennlig levemann. Og han har en fabelaktig evne til å engasjere folk, få dem til å stå på kanten av bedehusstolen og juble med.

Derfor bør TvNorge passe seg. Finn Jarle får ting til å skje. Finn Jarle kunne solgt grillpølser i skjærsilden.

– Nei, jeg er ingen flink selger. Jeg er altfor blyg til det.

– Javisstja, for blyg¿

– Jahahahaha. Ja, her blir man kastet ut på noen tv-skjermer, så tror folk at man ikke er blyg. På skolen var jeg så beskjeden at jeg ikke våget å åpne munnen.

– Er det sant at din mor måtte kjøpe klær til deg helt til du ble voksen?

– Jajajaja, det er bokstavelig sant. Jeg våget ikke gå inn i en forretning. Hjemme på Laksevåg hadde vi en liten guttegjeng på tre-fire stykker, og utenfor den sirkelen var jeg helt funksjonshemmet. Jeg hadde planlagt et liv som bibliotekrotte jeg.

Slik ble det ikke. Sjømannssønnen Finn Jarle ble frelst da han var 17 år og skulle konfirmeres. Og etter en smått legendarisk debutandakt på daværende Laksevåg realskole med skjelvende knær og vaklende stemme, har Finn Jarle snakket. Og snakket.

– Den andakten var den mest bedrøvelige evangelist-debut noensinne. Ingen tv-opptreden, ingen tale, ingenting etterpå har vært verre enn det, forteller Finn Jarle.

Så gutten kastet seg ut i gymnaslivet i Bergen og tok igjen for alle årene med taushet og blyghet. En stund på slutten av 60-tallet var han aktiv i Kristelig Folkepartis ungdom, og bedrev hyperavanserte diskusjonsgrupper med blant annet den filosofiske Audun Øiestad, som senere ble kommunaldirektør.

Finn Jarle ville bli prest. Reiste til Oslo i begynnelsen av 70-tallet. Folk så lite til ham på lesesalen til Menighetsfakultetet. Men mange observerte ham i dype kantinesamtaler med studentkollega Ludvig Nessa. Finn Jarle og den avsatte abortpresten er fremdeles brødre i ånden.

Finn Jarle er egentlig et mysterium, mener flere av hans gamle kolleger. Ingen har lest så utrolig mye blytung litteratur. Ingen har tilegnet seg så mye intellektuell ballast som Finn Jarle. Fyren er sprenglest. Men likevel rå populist. Mer tabloid enn VG og Per Ståle Lønning til sammen.

Den selvmotsigelsen har plaget Sæles motstandere siden han begynte i Dagen i 1984. Etter en relativt vindstille tid som sokneprest i Øygarden, ble han kallet inn som kronprins etter tordenhøvdingen Arthur Berg.

Og det var der Finn Jarle for alvor raffinerte sin egen selvinnsikt. Så la ham beskrive seg selv. Vær våken nå, følg med på denne remsen her:

– Det brukes mye teknikker for å fremstille meg som mørkemann, en trist fyr, og nå sist var det som hellig kriger. Men jeg er ekstrem motstander av hellig krig, jeg er liberalist, individualist, anitkollektivist og kapitalist (i all min fattigdom), og den eneste i Norge i dag som vedstår meg disse ideologiene mot det politisk korrekte. Derfor er jeg mer ekstremt opptatt av frihet for medier, og at uteliggere skal få like mye tv-plass som Per Ståle Lønning på skjermen, som partilederne og utenriksministeren, hvilket Kåre Valebrokk satte en stopper for ¿ bort med drosjesjåfører og uteliggere fra tv-programmer, bort med all populisme, la oss sørge for at det bare er stoltenbergtyper som taler på norske tv-skjermer ¿ (pust) ¿ hele den pakken der er jo jeg anti, sant? Så derfor er ikke hellig krig min kategori.

Finn Jarle girer om borti sofaen. Tar gjerne fire-fem avkjørsler før han når enden av sitt resonnement. Skrenser innom både Calvin, Moses, Finn Jarle Sæle, Oliver Cromwell, Finn Jarle Sæle, Alexis de Toqueville, Billy Graham og Finn Jarle Sæle før han setter komma og tankestrek.

Sæle er en av de få som kan ha atten prosjekter i hodet samtidig, tusen fikse idéer under den gråsvarte luggen. Uten at det blir like konkrete resultater av alt.

Kanskje derfor det står en gustengul gravemaskin på Lille-Sotras mest omtalte tomt fremdeles. Uvirksom og forlatt. Sæles berømte husprosjekt og gudspålagte gravemaskingraving står på vent. Så får i alle fall naboen kveldsfred en stund til.

Når huset står ferdig, er uvisst. Hadde det vært opp til Finn Jarle, hadde vi bygd hus etter Moseloven.

– Moses, han ga ti bud som fungerer. Hadde alle holdt seg til dem, så tror jeg faktisk alt ville fungert bedre enn slik det er nå, med etthundretusen bud og forskrifter som ingen klarer å holde!

Har Finn Jarle noen gang tatt feil? Det må jaggu være lov å spørre.

– Ja, det gjør man jo, sier han, på litt lavere volum. – Det er en av kunstene ved et luthersk liv at vi er selvanalyserende, selvransakende. Jeg har hatt såpass mye av det der at jeg må samle det i en sekk hver dag og si til Gud: Okey, her har du det, nå er jeg nødt til å be deg om kraft til å komme videre. Tror Gud vil det. At vi skal komme videre.

– Dersom det er viktig for Gud og deg å komme videre, hvorfor var det så vanskelig for deg å forlate Dagen da?

– Du, det der er en helt annen historie ¿

Nok et girskifte. For Finn Jarle er littegranne bitter på det som skjedde i Dagen. De siste åtte årene han satt som redaktør der var det til stadighet noen som prøvde å fjerne ham. Men jo større støyen ble, jo fastere satt han. Til slutt ble han fjernet, sommeren 1999. Etter konsulentrapporter, gråt, gnissel og fete advokatregninger.

Og mange som kjenner ham, mener dette er en av Finn Jarles egenskaper: Å fremstille seg sjøl som offer. Selv om han kan være ganske rå selv.

Sæle mener han var en habil redaktør. Han hevder fremdeles at han snudde Dagen fra teknisk konkurs til levedyktig på ett år. For han er det resultatene som teller, ikke det å være en «psykologisk perfekt leder».

– Er det alltid de andre som har feil?

– Nå ja, det er jo mediene som lager de støyende konfliktene. Så der er jeg enig med Carl I. Hagen. Det er dem av oss som går mot det politisk korrekte som blir ofre for mediene hele tiden ¿

– Det var vel neppe noe ydmykt å leie inn Tor Erling Staff som advokat vel?

– Nei, men det er jo klart at man må ha kvalitetssans der også. At Dagen tar en dårlig advokat og jeg tar en god, det kan jo ikke legges meg til last?

– Så du kan ikke du lastes for å hyre en advokat som forsvarer barnesex og porno?

– Jeg var veldig fornøyd jeg, med at jeg hadde utfordret en stor del av de trangsynte i kristenheten på det punktet der.

– Hvafornoe? Du vil ikke si at du og Staff er enige i disse sakene?

– Nei, men det skal ikke være slik i det verdslige regimentet at de alliansene vi bygger skal baseres på total enighet om alle ting. Staff sa alltid at jeg skulle ta meg av alt det åndelige, så skulle han ta seg av det verdslige i jusen.

Så mye for selvkritikken. Men Finn Jarle er kanskje litt sånn Big Brother selv? Sjefredaktør, detaljstyrer, korrekturleser, kontrollør.

– Næææi, men nå er du på et viktig poeng, altså. Hele mitt liv har jeg trodd at vi går mot mer overstyring og kontroll, mot overvåkingssamfunnet. Så selve navnet var det første jeg reagerte mot. Men det som ga meg mest avsmak på de derre Big Brother-greiene er at jeg ikke liker at man gjør underholdning av et så alvorlig tema. Enhver filosofisk opptatt person vil mene at det er en farlig utvikling.

– Hadde det ikke vært greit å ha Big Brother til stede på årsmøter i Fremskrittspartiets ungdom da? For eksempel ¿

– Nei, for alt i verden. Vi skal være veldig glad for at Big Brother ikke er til stede i våre hjem eller på landsmøtene. Det ville bare avsløre enda flere usympatiske trekk ved oss. Altså, du kan ikke forlange at vi som var ferdige med pottetreningen da vi var tre år, skal ha det ene tv-programmet etter det andre som handler nettopp om det. Om pottetrening! Sæle hamrer det inn i bordplaten med høyreneven.

Å styre en samtale med Finn Jarle er som å fekte med en orkan. Men på ett punkt bøyer han hodet.

– Du er utrolig dårlig til å lytte, Finn Jarle.

– Jo, det er stor sett riktig. Før den derre andakten da jeg var 17 var jeg noe bedre, men jeg er nok en dårlig lytter. Hadde jeg hørt skikkelig etter, hadde jeg sikkert vært et skikkelig menneske. Hahahahah.

– Men jeg ser fremdeles ingen grunn til å lytte til Arve Juritzen når han kjører drittsekk-tv!