Minst 1400 døde i hetebølge i India, 300 i jordskred på Sri Lanka, 580 av flom i Kina, 41 av tornadoer i USA, 60 av kulde i Peru, og 9 døde av storm og skogbranner i Frankrikeý Det høres ut som det er hentet fra en av Hollywoods verste katastrofefilmer. Dessverre er det ikke film, men noen av værets mest tragiske resultater denne sommeren.

Klimaforskere mener det ekstreme været bare er en forsmak på hva vi har i vente når menneskeskapte klimaendringer slår til for fullt. Det ekstreme kan nemlig bli normalt. Svalbard smelter

­­— Klimaendringer kan gi hyppigere og kraftigere innslag av hendelser med ekstremt vær enn før, sier miljøvernminister Børge Brende.

— Hendelser som orkanen Mitchs alvorlige herjinger i Mellom-Amerika i 1998, minner oss om hva ekstremvær kan føre til, selv om vi ikke direkte kan si at disse er forårsaket av klimaendringer.

I neste uke tar Brende med seg ministere fra en rekke land til Svalbard for å diskutere klimatrøbbelet som venter oss. Svalbard er ikke tilfeldig valgt. Det er polområdene som vil få de kraftigste temperaturøkningene, og der er allerede følgene av klimaendringene synlige. Sommeren begynner tidligere og slutter seinere. Isen smelter og skaper problemer for dyre- og plantelivet.

­- Klimaendringer i polare strøk kan føre til endringer i isdekke og havstrømmer, som i sin tur kan påvirke den globale klimautviklingen, forklarer miljøvernministeren.

Middeltemperaturen i verden har steget kraftig de siste 30 årene. De ti varmeste årene siden målingene startet i 1880 har vært etter 1990 med, 1998 som det aller varmeste. 2003 kan være på vei til å slå denne negative rekorden.

Utrygt på Tuvalu

På en annen øygruppe på motsatt side av kloden for Svalbard er innbyggerne livredde for hva klimaendringene vil bringe. De vel 11 000 innbyggerne på Tuvalu nordøst for Australia ønsker å forlate sine hjem for godt.

­­­- Øyene har i snitt en høyde på to meter over havet. Folk frykter for sine liv når stormene kommer. Det er ikke vanlig med uvær i Sørhavet. Da ville ikke folk ha bodd der, sier Terje Dahl.

Nordmannen bodde i flere år på Tuvalu, men flyttet i frykt for stormer og havstigning. Når er han bekymret for konas familie.

­- Svogeren min og familien hans mistet huset av en bølge som knuste det. Heldigvis klarte de å klamre seg fast og overlevde.

Dahl, hans kone fra Tuvalu og deres barn ble kalt verdens første klimaflyktninger da de forlot øyriket. De er ikke lenger alene. 25 millioner mennesker er flyktninger som følge av miljø- og klimaproblemer, ifølge Røde Kors World Desaster Report 1999. Det tilsvarer 58 prosent av alle verdens flyktninger.

Villere, våtere, varmere

Her hjemme må vi nok belage oss på å ta imot flere klimaflyktninger fra blant annet Asia. Vi må nok også regne med å få flere nordlendinger i nabolaget. For selv om temperaturene stiger, dukker det ikke opp flere palmer langs kysten. Værutsiktene for Norge er ikke spesielt oppmuntrende.

Forskningsprogrammet RegClim har kartlagt de mest sannsynlige følgene av menneskeskapt drivhuseffekt i Norge. Ti prosent mer nedbør, en til to grader varmere vintrer, kraftigere tordenvær og sterkere vind er ekspertenes varsel for de neste 60 årene. Det vil med andre ord ikke bli like mye vær og glede seg over. Mange hus langs kysten bør forsterkes for ikke å bli rasert eller nedslitt av påkjenningene været vil gi.

Forsikringsselskapene har allerede begynt å forberede seg på flere naturkatastrofer. Naturen har allerede fått merke endringene i klimaet.

­- Fugler legger egg tidligere enn normalt. Blomstringstiden for planter faller tidligere og dyr i vinterdvale våkner tidligere på våren. Alt dette synes å skje omtrent fem dager tidligere for hvert tiår, sier Terry L. Root til magasinet Nature.

Seniorforskeren ved Stanford University i USA antar at konsekvensene vil være mye større i 2100, når temperaturen kan ha steget med flere grader.

I Sør-Norge kommer tregrensen til å bevege seg 150 meter høyere enn nå. Trekkfugler vil bli vinteren over og noen nye arter vil finne veien hit. Hva det vil si for økosystemene, vet ingen. Sannsynligvis vil flere arter forsvinne og næringskjedene forandres.

Tykkere «glass i drivhuset»

Men forsvinne gjør ikke utslippene av klimagasser. USA, med George W. Bush i spissen, og Russland hindrer foreløpig Kyotoavtalen fra 1997 i å tre i kraft. Mens verden venter på Bush og Putin, øker mengden CO2 i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten.

— Selv om vi arbeider med å bremse økningen av utslippene, må vi være forberedt på klimaendringer, sier Børge Brende.

— En av de mest krevende oppgavene fremover, er å gjøre samfunn robuste i forhold til ekstremvær. Og i mellomtiden øker klimagassutslippene ...

<b>OVER ENDE:</b> Denne traileren blåste over ende på Rongesund bro i Øygarden en januardag i 2003. Slike dramatiske hendelser vil forekomme oftere og oftere dersom klimautviklingen fortsetter slik det ser ut til i dag. <br/> ARKIVFOTO: KNUT STRAND
KNUT STRAND