ØIVIND ASK

Vi fulgte en gjeng entusiaster fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF), avdeling Bergen, for å se etter trekkfuglene.

Herdla er en mellomstasjon både vår og høst. Her hviler mange av fuglene på de lange trekkene. Grunnen er at de finner mat her, enten i sjøen eller på markene — som grågåsen. Vågene er grunne. Det er rikelig med næring på bunnen.

Noen av trekkfuglene våger å overvintre. Flere enn tidligere, viser det seg. Det har nok med klimaet å gjøre. Vintrene blir mildere og flere satser på at det skal gå greit.

I de siste ukene har været vært elendig, men det skremmer ikke fuglene. Trofast kommer de til faste tider, enten den lange veien fra Afrika eller den korte over Nordsjøen fra England.

Fugleeldorado

— Herdla er fantastisk til fugletitting, sier Gunnar Furre, museumsstyreren.

— Vi visste ikke at du er fugleekspert.

— Det er jeg ikke heller, men jeg synes dette er artig.

Furre er med på å arrangere turene. Museet er også et sentralt sted å starte fra.

Ute på sjøen ser vi ærfugl, gråmåse, svartbak, sjøorrer, tjeld og svartand. En blanding av faste arter og trekkfugl. I alt 233 arter er observert på Herdla.

— Viper og tjeld er noen av de første som kommer. Sanglerker er også her tidlig. Er vi heldige vil vi få se myrsnipene. Men se der borte: To gravender, sier Dag Gjerde, turlederen vår.

Så får vi titte i stativkikkerten. Slike fugler har vi aldri sett før.

Dag har med seg datteren Kristin på elleve år. Hun skriver i notisboken: Type og antall. Etter hvert blir det en lang liste.

— Jeg syns det er gøy, sier hun.

— Vi fører logg over alt som har vinger, forklarer pappa Dag.

— På denne tiden av året pleier vi å finne 40-50 forskjellige, sier han.

— Om høsten, i trekktiden, kommer vi gjerne opp i 70.

Det var ikke mange barn med i går, men det kan det vel bli en råd med, for Bjarne Andersen er lærer og bobler over av entusiasme. Bjarne underviser på Kaland skole.

Døden herjet

I det siste har det gått hardt utover de fjærkledde vennene våre. Lykken i elendigheten er at «Server»-forliset kom før trekkfuglene, men oljen tok kraftig for seg av den faste stammen av ender, måser og ærfugl.

— Vi var med å telle i Øygarden, Herdla og Fedje, sier Eli Sørensen, leder i lokalforeningen.

— Vi så mange tilgrisede fugler. Opptil 40 prosent hadde olje i fjærdrakten. Særlig var det mange måker. Alle sammen har nok omkommet, frosset i hjel. Noen hadde trukket vekk fra oljen. Vi tror det er de eldre, mer erfarne.

— Måkene vi ser her ute nå er stamfugler og hekker her. De er særdeles viktige for å holde oppe bestanden. Derfor blir det ekstra ille hvis de omkommer.

— Kom det olje inn her på fredningsområdet?

— Nei, bare noen klatter, men på utsiden ble steinstranden tilgriset, sier Gunnar Furre.

Skeptiske damer

Så ser vi etter «Gamlefar».

— Han overlevde både «Rocknes» og «Server», forteller Bjarne.

— Vi så han for 14 dager siden.

«Gamlefar» er en praktærfugl. Den eneste på Herdla. Han har holdt seg her i 20 år og gjort seg til, men ærfugldamene har ikke latt seg imponere.

«Gamlefar» viste seg ikke før vi forlot følget ute ved observasjonshytten. Vi får håpe han er i live, og at ikke en rovfugl har tatt han. For vi så spor etter det også, massevis av måsefjær der en eller annen luring har fått seg et godt måltid.

Uthevet sitat: Herdla er fantastisk til fugletitting

GUNNAR FURRE

MATPAUSE: Turleder Dag Gjerde og Kristin på 11 år tar en liten pause ute ved observasjonshytten. Til venstre skimter vi Frank Pedersen som studerer notisene til Kristin.

PÅ RULLEBANEN: Fra venstre Helle Årseth, Catharine Rietti, Stian Petersen, Eli Sørensen, Gunnar Furre, Gunnar Horgen Gjelsvik (delvis skjult), Terje Hansen, Dag Gjerde, Kristin Gjerde, Heidi Petersen og Bjarne Andersen.

LITT KALDT: Gunner Furre og Eli Sørensen, museumsstyreren og legen har felles interesse.

LÆREREN: Se der borte folkens, sandloer - og der er en snøspurv.

GRÅGÅSEN: Disse har overvintret på Herdla.

GJESS. Vi fikk titte gjennom kikkerten til Kristin, og blant grågåsen så vi en hvitkinngås.