• All fremtidig økning i storvarehandel vil skje i de ytre bydelene. Kundene vil kjøre bil.
  • Varehusene vil skape store trafikkproblemer på flere av hovedveiene i bergensområdet.
  • På Midttun er det planer om nye hypermarked. Planleggerne advarer mot køproblemer.

De siste årene er den ene skogkledde åsen etter den andre asfaltert og bebygget. Titusenvis av nye handlekvadratmeter lokker biler fra hele Bergen og omegn. Verken Ringvei Vest eller Bybanen har forhindret et et trafikkaos som byen aldri har sett maken til.

52 prosents trafikkøkning på Ytrebygdsvegen. 21 prosent flere biler i rundkjøringen på Nesttun. Det er et dystert fremtidsbilde som kommer frem i trafikkanalysen som konsulentselskapet Civitas har utarbeidet for utviklingen på veiene til og fra handelsområdene i Bergen. Fullt så ille blir det neppe.

– Dette er ekstreme tall for å vise hvor ille det kan bli, forklarer Gyda Strømmen ved plan— og miljøetaten i Bergen kommune.

Butikker i kø

Forutsetningen for analysen er at alle tomter som kan brukes til såkalt arealkrevende handel blir bygget ut frem til 2025. Da vil Bergen få over 700 dekar med nye varehus, parkeringsplasser og tilførselsveier.

– Så mye kommer det ikke på tale å bygge ut. Det finnes konkrete planer på Midttun og i Åsane, men ikke på Kokstad, understreker Strømmen.

Likevel er det liten tvil om at planleggerne får en utfordring med å plassere alle de nye varehusene som kommer.

– Det blir en kø av virksomheter som vil etablere seg i Bergen de neste årene. Det er vi veldig sikre på. Derfor bør kommunen utarbeide en strategi for å møte arealbehovet, sier prosjektleder Gustav Nielsen i Civitas.

Oslo-firmaet fikk seg en overraskelse da de skulle analysere handels- og trafikkmønster i Bergen.

– Jeg hadde et inntrykk av Bergen som en kompakt by. Det var helt feil. Bergen er for lengst en voldsomt utspredt by. Nå må man prøve å konsolidere og hindre ytterligere utspredning.

Her kommer veksten

De neste 20 årene vil omsetningen av arealkrevende handel dobles i Bergen. (se faktaboks). Hele økningen kommer i de ytre bydelene. Handelsanalysen for kommunen tilsier følgende vekst:

40 prosent i nord (Åsane og Arna)

40 prosent i sør (Fana og Ytrebygda)

20 prosent i vest (Fyllingsdalen og Laksevåg)

0 prosent i indre by (Bergenhus og Årstad)

Ettersom minst syv av ti kunder bruker bil til varehusene, sier det seg selv at utbyggingen vil få stor betydning for trafikkmønsteret i bydelene.

– Vi vet at biltrafikken ikke vil gå ned de neste årene. Utfordringen blir å ha et godt og moderne handelstilbud og samtidig en overkommelig trafikkstruktur, sier Strømmen.

Plan- og miljøetaten er i ferd med å avslutte arbeidet med kommuneplanens arealdel, som skal legge premissene for byutviklingen de neste to tiårene.

– Et av målene er en sterkere utvikling av områdene rundt bydelssentrene, lokalsentrene og bybanestoppene, sier prosjektleder Nils Høysæter.

Kan ikke si nei

Men den mest arealkrevende handelen er det ikke plass til ved bydelssentrene. Derfor må kommunen tilrettelegge nye tomter. Å bare si nei er ikke noe godt alternativ, mener Civitas.

– Da vil omegnskommunene si ja, og vi får enda større byspredning. Bergen bør prøve å samle denne type virksomheter, slik at bilbruken begrenses og det blir mulig å komme til butikkene med kollektivtransport, sier Gustav Nielsen.

– Men ingen som skal kjøpe nytt kjøleskap tar vel bussen?

– Det er jo mulig å få kjørt det hjem. Dessuten er en del av handlereisene mest sightseeing. Det kan bety mye for trafikken hvis man klarer å få 20 prosent av de handlende over på buss og bane, svarer prosjektlederen.

Fana, en fredag ettermiddag i 2006: Køen møter oss allerede i Hopstunnelen. Fra rundkjøringen på Nesttun snegler trafikken seg mot Lagunen. Irriterte bilister tuter og stønner. Det de ikke vet er at om noen år vil de lengte tilbake til den tiden det i hvert fall var bevegelse i trafikken.

Høvik, Tor