Jeg fant, jeg fant. Carl August Carlsen er en ekte askeladd, noe blikkenslagerverkstedet hans i Skuteviken bærer bud om.

I første etasje av den fredete boden er det ordinært verksted. I annen etasje, der Carlsen har kontoret sitt, er det ordinære slutt. Fremfor skrivebordet til bedriftslederen har en gjest satt fra seg en gammel nattpotte, som Carlsen får lov å ta vare på.

Ute i gangen og i tre etasjer oppover står alt det andre blikkenslageren har berget fra havets bunn, boder, tak, låver og bål opp gjennom årene. Antikviteter og snurrepiperier av alle slag. Et helt museum av gamle gjenstander.

I et hjørne har Carlsen gjenskapt sine forgjengeres blikkenslagerverksted,

— Vi er en nesten hundre år gammel bedrift. Jeg er glad i bygget og faget, det gjelder å ha historien med seg, sier Carlsen.

På loftet står et av hans kjæreste klenodier: De gamle spirene på Johanneskirken. Spirene ble skiftet ut da kirken rundet 100 år i 1997, men ble aldri skrotet. I stedet står de bevart her hos Carlsen på Taket, en bevaringens mester i Skuteviken.

Vil utvide Bryggen

Bevare vil også Randi Gabrielsen, styreleder i Sandviken Kulturhistoriske Forening. Derfor har foreningen bedt Bergen kommune foreslå at Skuteviken og Sandviken blir plassert på den gjeve listen over verdens kulturarv, der Bryggen har en prominent plass.

Det bør skje ved at verdensarvområdet Bryggen utvides til å omfatte beltet av bebyggelse langs sjøen utover til Gamle Bergen, mener foreningen. I siste instans er det miljøvernministeren som nominerer norske kandidater til listen.

— Ikke noe galt sagt om Bryggen, men bebyggelsen der er jo rester av en tysk kultur, sier Randi Gabrielsen. - Deler av bebyggelsen i Sandviken er eldre enn Bryggen og er et sammensatt belte langs sjøen, basert på tradisjonell norsk næring.

Turisttrafikken til Bergen bare øker og øker. Hvis verdensarv-området utvides, vil vi ha mer å tilby turistene. Et større område å spre dem på, legger hun til.

— Hva med alle byggeplanene langs sjøsiden, hvis Sandviken skal på verdensarvlisten?

— Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen eller skru klokken tilbake. Men hvis området får slik vernestatus, må kulturminnene i større grad tas hensyn til, sier Gabrielsen.

Snopebutikk

Noen turister trenger ikke anvisning fra Unesco, men finner frem helt på egen hånd. Det merker Dag Bibow hos Outboard Motor AS, en kombinert motorsykkel- og båtbutikk med tilhold i to vernete sjøboder i Skuteviken.

Outboard Motor er en snopebutikk for både motorgærne og elskere av gamle hus. I over ti år har snekker Jimmy Olsen hatt fast tilhold i Skuteviken. Sammen med kolleger, men i mange år mutters alene, har han jekket og berget, tilpasset og rustet opp de vernete bodene.

— Veldig mange turister stikker innom bare for å kikke, forteller Bibow og viser hvordan det nye pietetsfullt er kilt mellom de over 400 år gamle materialene.

Neste stopp på vår vandring er på Kystkultursenteret, der Norsk Fiskerimuseum er i ferd med å flytte inn.

Her drømmer Randi Gabrielsen om å grave, slik at de ytterste bodene igjen blir stående med vann på alle kanter. - Mange av bodene sto ikke bare i vannkanten, de sto ute på påler ute i sjøen. Et lite Venezia var det, beretter hun entusiastisk.

Museumsplaner

Punktum for turen i det historiske Sandviken setter Holmefjordboden, like før Gamle Bergen. Boden som nå har skiftet navn til Sandviksboder 78b, er byens eldste intakte tørrfiskbod. Inntil få år tilbake huset boden tørrfisk og lukten henger i alt treverk. Her står vrakerens telling fortsatt å lese på bjelkene.

Her håper Sandviken Kulturhistoriske Forening å få til et museum. Huseier Andreas Grimelund har lagt til side de godkjente planene om å gjøre boden til kontorbygg og vil bevare den som et autentisk kulturminne, i samarbeid med museumsforkjemperne.

— Her oppe skal vi få til en serie storskjermer som viser Bergen sett fra sjøsiden. I nordlige enden plasserer vi Lofoten, beretter Geir Abelsen entusiastisk der han står på loftet i tørrfiskboden.

Planer er det mange av i Sandviken. Og ikke bare byggeplaner.