«Han har et temmelig lyst hoved, dog ser det mørkt ut», står det skrevet med sirlig håndskrift i Welhavens karakterbok. Den er en av juvelene i utstillingen som er laget i anledning 300-årsjubileet for Bergen Latinskole.

Og her er flere avslørende bemerkninger i karakterboken: «Hverken Fliden eller den Stilhed og Opmærksomhed, som bør herske i Skolen, kan man rose hos ham», skriver lærer Winding.

Harde og ærlige ord

Lærer P. Christiansen nevner at han «endnu med bedrøvelse må klage over hans Fliid og Opførsel. Jeg formaner dagligen, men det frugter saa saare lidet». Skuffet tar han også med at Johan ofte har vært fraværende den siste tid.

— Karakteristikkene var harde, men de var nok også ærlige, sier museumspedagog Torbjørn Akslen.

Welhaven var slett ikke glad i å gå på skolen. Som professor i filosofi innrømmet dikteren at han var uten boklig lærdom til han var 30 år.

Utdannelsen ved Latinskolen var den høyeste utdannelse det var mulig å få her i landet før universitetene vokste frem. Skolen ble opprettet i 1152, men skolebygget brant under bybrannen i 1702. Det er den gamle skolebygningen som nå runder 300 år.

«Lærde drenge» heter utstillingen som åpner i dag. Høyere skolegang var i mange år forbeholdt gutter. Jenter fikk først adgang til å være elever i 1886, men som eneste jente bodde Dorothe Engelbretsdatter (1634 - 1716) bodde på skolen til hun var 13 år. Hun var datter av rektor.

Ros fra Sagen

— For Skolemuseet er det velegnet å holde til i et bygg med så klare skoletradisjoner. Her kan vi synliggjøre både norsk skolehistorie, byhistorie og bygningens egen historie, sier Akslen.

Han er stolt over at storheter som Johan Sebastian Welhaven, Ludvig Holberg og Martin Vahl (redaktør for Flora Danica) var elever ved skolen. En bemerkning til trekker han frem fra dikterens karakterbok. Skolens legendariske leder gjennom mange år, Lyder Sagen, skrev: «Flittig og flink». Og nettopp Sagen fikk avgjørende betydning for Welhavens livsvei og gjerning.

Brekke, Eirik
Brekke, Eirik