MARIT EIKEMO

— Ka e´ gale, spør skomaker Harald Valdersnes idet en kunde legger en pose på disken.

— Med meg eller innholdet i posen, svarer kunden og legger lakonisk til:

— Meg er det nå ikke så mye å gjøre med uansett.

Skoene derimot tar skomaker Valdersnes i Torggaten seg av: «Mirakler utføres mens De venter. Det umulige tar litt lengre tid», står det skrevet på en plakat på verkstedet. Her ligger en svær haug som skal være ferdig reparert til morgendagen. Lukten av gamle sko, lær og lim river i nesen. En dame leverer sko som hun ikke trenger før til vinteren igjen, en av de få kundene som er føre var.

Fikser bunadssko

— Nå er det typisk nok mye bunadssko som skal fikses, sier Valdersnes. Han er en av tre gjenværende skomakere i sentrum - og merker hardkjøret både sommer og vinter uten at han registrerer de store variasjonene fra sesong til sesong. På disken står et par enslige lilla småsko som det eneste tydelige bevis på at våren er kommet. I tillegg til et par klassikere på fjerde hylle:

— Ah, der har vi mine italienske sko, sier en mann, lykkelig over gjensynet. Nå kan visst sommeren bare komme.

Fra sitt kjellerverksted på gateplan har skomaker Valdersnes utsikt til alle byens sko som vandrer forbi. Klør det i fingrene når han ser skosyndere passere i trasige sko?

— Jeg har ikke tid til å stirre ut av vinduet, sier han og kjører i gang maskinen for enda en flikking.

- Drittsko hele året

— 75 prosent av dagens sko er bare dritt, slår skomaker Svein Åge Moldestad fast. Moldestad driver den tradisjonsrike skomaker Kalleklev i Vestre Torggate. Han ser like lite frem til sommersesongen som til vintersesongen, folk kjøper «drittsko» hele året. Lekre sandaler i lystige farger havner i Rådalen før de når Moldestads disk. Det hører til sjeldenhetene at han får oppfylt sin romantiske skomakerdrøm om å skjære i skinn av beste kvalitet.

— Bunnmaterialet er så elendig at det ofte ikke lar seg reparere, sier han og vifter advarende med en sønderrevet såle, et skrekkens eksempel?

— Nei, det er et helt dagligdags eksempel. Folk betaler tusen kroner for en slik sko og tror de har fått noe skikkelig. Sannheten er at de får papp og papir for pengene, svarer han.

Fin til 17. mai

Skomaker Kalleklev har gått i arv siden Moldestads oldefar etablerte seg for 115 år siden, men fremtiden ser han mørkt på:

— Stakkars neste generasjons skomakere. Siden sekstitallet har skoene blitt jevnt dårligere og dårligere, sier han vemodig og nikker mot avdelingen for gamle skjønnheter: Slike sko lages ikke lenger, ikke i vår del av verden.

— Er det håp for disse skoene til søttende mai, spør en mannlig kunde og legger et par utgåtte herresko på skomakerens disk. Moldestad ser noe skeptisk på eksemplaret, men legger godviljen til:

— Jeg kan lime litt, men det blir som å lime papir, advarer han.

— Vil de holde den ene dagen, spør kunden håpefullt.

— Jo da, de holder gjennom søttende mai, lover Moldestad.

SISTE LITEN: - Folk er sent ute med søttendemaistasen. De ringer et par dager i forveien og spør om jeg kan fikse bunadsskoene. Jeg prøver så godt jeg kan, sier skomaker Harald Valdersnes i Torggaten.
FOTO: TOR HØVIK