Rett nok ble sjefen for Spedisjonsavdelingen, Thorolf Schøtt, ilagt 14 dagers husarrest mens politiet etterforsket saken. Den tiden tilbrakte han på hytten på Hjelllestad. Men en sjåfør kjørte hver dag ut til ham med dagens post og informasjon, slik at han hele tiden var orientert om utviklingen. Stikk i strid med politiets pålegg.

I går fortalte BTMagasinet den ukjente historien om hvordan Det Bergenske Dampskibsselskab under hele krigen samarbeidet nært med den tyske okkupasjonsmakten. Og tjente millioner på det.

20 lastebilder

I dag står en av sjåførene som ble pålagt dette arbeidet frem i BT, og bekrefter historien. Leif Aarlie jobbet i Bergenske fra 1935 til han ble pensjonist i 1982.

— Alt den 10.eller 11. april 1940 møtte to tyske offiserer opp på Spedisjonsavdelingen til BDS på Bradbenken for å skaffe seg en oversikt. Okkupantene ville vite hvor mange lastebiler vi hadde. De ble nok forundret da de fant 20 topp moderne lastebiler, omtrent der de steg i land på norsk jord. Fra da av og gjennom hele krigen hadde vi mange og allsidige oppdrag for tyskerne, forteller Aarlie.

Selv drev han et dobbeltspill; både pliktoppfyllende sjåfør og agent for motstandsbevegelsen, senere kjent som XU.

— Etter krigen viste det seg at vi var tre agenter i Bergenske, uten av vi ante om hverandre. Slik måtte det være.

Det var en tilfeldighet at Leif Aarlie kom med i dette arbeidet. En dag kjørte han ulovlig gjennom Veiten, der Gestapo hadde sitt hovedkvarter. Han ble arrestert og sendt på straffarbeid med lastebil til Espelandsleiren, som da var under bygging. Da straffen var sonet og han en fri mann, kom en av de tyske sjefene ned på «Bergenske» og sa:

— Vi trenger en lastebil og vi vil ha Aarlie som fast sjåfør på den.

Tillit

Slik ble det.Gjennom hele krigen kjørte han fast en av «Bergenskes» lastebiler til og fra fangeleiren, og opparbeidet seg stor tillit hos tyskerne.

Snart kom han i kontakt med hjemmefronten, og han ble en viktig kurer både inn og ut av leiren. Mat og informasjon var vesentlig.

— Hver dag brakte jeg en illegal avis inn, slik at fangene kunne holde seg informert om krigens gang.

— Vi hadde en viktig kontakt i Gestapo som varslet oss om hvilke fanger som skulle fraktes hvor. På den måten kunne vi varsle, og folk kunne komme seg unna

— En gang lurte vi en ny vakt, slik at en fange fikk komme hjemom å besøke sin kone i Nansens vei, før han ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

To ganger ble Aarlie avslørt, og arrestert inne i leiren. Men han klarte å bløffe seg ut igjen.

— Visste sjefene dine i BDS hva du drev på med?

— De visste at jeg smuglet mat og pakker, mens selvsagt ikke at jeg jobbet som illegal agent.

Ubehagelig

Etter krigen var Leif Aarlie en av de fire sjåførene som anmeldte BDS-ledelsen til politiet for økonomisk landssvik. De fire hadde samlet mye informasjon om alt tyskerarbeidet som «Bergenske» hadde tjent millioner på.

— Direktør Schjøtt ba meg en rekke ganger opp på kontoret for at jeg skulle undertegne et brev om ledelsens nasjonale holdning. Jeg svarte at jeg ikke ville det, og det ble naturligvis en ubehagelig situasjon.

— Men saken ble henlagt av statsadvokat Andreas Cappelen i Stavanger. Da fikk BDS alle sakspapirene, og kunne lese politiforklaringene til alle vi som var avhørt som vitner. Det skapte ikke akkurat noen god stemning det heller, sier Leif Aarlie i dag, 60 år etter-

HEDRET: Leif Aarlie med noen av utmerkelsene han fikk for sin innsats som motstands-mann, samtidig som han kjørte BDS-lastebiler i tysk tjeneste.