— Ingen kan forstå hvor forferdelig belastende det er å ha et sykt menneske på 95 år boende hos seg, hvis de ikke har prøvd det, sier Else Espetvedt.

Moren Svanhild Espetvedt fikk aldri sykehjemsplass. Hun døde i kø. Else pleiet henne de siste to årene. Nå advarer hun andre pårørende mot å påta seg ansvaret for sine gamle.

— Har du først tatt ansvaret, så blir foreldrene sviktet av det offentlige.

Helt skjelven

Det er ikke lett for 63 år gamle Else Espetvedt å komme med advarselen. Hun var svært glad i sin mor. Men følte hun ikke strakk til da det gikk mot slutten og moren ble syk.

— Mor merket hvordan det slet på meg å ta hånd om henne. De siste ordene hun sa til meg før hun mistet bevisstheten var; "du er så snill med meg". Da var jeg så sliten at jeg var helt skjelven, sier Else Espetvedt.

Tårene renner nedover kinnet. Det gjør vondt å snakke om den siste tiden moren levde. Døden kom nesten som en befrielse.

— Ja, den gjorde nesten det. Jeg var så glad vi klarte å innfri hennes siste ønske. Hun ville gravlegges på Voss. Hun syntes gravplassen var så vakker der. Og min søster bor på Voss og kan stelle graven, sier Else Espetvedt.

Kom hjem neddopet

Svanhild Espetvedt fikk diagnosen brystkreft to år før hun døde. Til å begynne med ville hun ikke la seg operere.

Sykdommen ga henne veldige nerveproblemer. Hun klarte ikke å være alene hjemme og ringte ustanselig til sine to døtre.

— Stadig måtte jeg reise i full fart ut til henne i Vadmyra. Det ble et forferdelig stress og jeg tenkte det var bedre hun kom og bodde hos meg til hun fikk sykehjemsplass.

I to år ble moren boende hos henne. Else er selv uføretrygdet etter hjerneslag. Hennes egen tilstand forverret seg med det tunge ansvaret for moren. Utallige ganger etterlyste hun sykehjemsplass til moren.

— Etter en kreftoperasjon ble mor veldig dårlig. Hun kom på sykehjem til avlastning. Men de undersøkte henne aldri skikkelig der. I stedet fikk jeg henne hjem neddopet. Det tok tre uker for meg å få henne på beina igjen, forteller Else. Etter jul i fjor fikk moren lungebetennelse og ble innlagt på sykehus. Svært skrøpelig kom hun tilbake til Else i Åsane.

Bestemte seg for å dø

— Det første hun spurte om da hun kom hjem fra sykehuset, var om hun ikke nå måtte få plass på sykehjemmet. Hun var jo så dårlig. Jeg angrer på svaret mitt, for jeg sa at jeg trodde aldri hun kom til å få plass så lenge hun bodde hos meg, forteller Else Espetvedt.

Hun mener moren da bestemte seg for å dø.

Den 95 år gamle kvinnen sluttet å spise og drikke. Mot slutten veide hun ikke mer enn 40 kilo. Raskt mistet hun bevisstheten.

Else skjønte at moren var døden nær og tryglet og bad om sykehjemsplass, legehjelp eller i det minste hjelp om natten. Hun ble avvist.

— Jeg var så fortvilet at jeg gråt. Ikke fikk jeg i henne mat og drikke. Mor var helt borte, sier Else Espetvedt.

Rømte hjemmefra

En hjemmehjelper ble redningen. Uanmeldt kom hun på besøk den kvelden alle andre sviktet. Hun så den døende gamle kvinnen og fikk sendt bud på sykebil.

— Da flyttet jeg hjemmefra. Jeg holdt ikke ut tanken på at hun kunne komme tilbake. Jeg sa at nå fikk andre ta ansvaret. De måtte bare glemme at jeg bodde i huset. Jeg tok med meg hunden min og flyttet herfra. Jeg orket ikke mer.

Moren kom aldri til bevissthet igjen. Den 21. mars døde hun på sykehuset.

Bitter

— Det er bittert å tenke på at det var så lite hjelp å få da mor ble syk. Når så mange gamle står på ventelisten må politikerne vente med å love enerom. Det holder ikke å avvise syke gamle med at det ikke finnes sykehjemsplass, mener Else. Hun mener moren ble fratatt et godt sosialt liv på sine siste dager. Selv ble Else fanget innenfor hjemmets fire vegger.

— Jeg har en søstet på Voss som stilte opp. Og jeg fikk hjemmehjelp. Men det daglige ansvaret var mitt 24 timer i døgnet. Jeg kunne ikke komme meg ut. Vi hadde fine stunder, men det hendte jeg ikke orket å svare henne når hun spurte de samme spørsmålene om igjen og om igjen.

Synes du de eldre får en verdig behandling? Bergens Tidende inviterer nå sine lesere til å dele sine synspunkter på eldreomsorgen. Snakk med helsebyråd Helen N. Fløisand mellom kl 16 og 18 tirsdag. Ring BT på telefon 55 21 45 00 eller send en epost til nettprat@bt.no nå.

FIKK ALDRI PLASS: Svanhild Espetvedt fikk aldri sykehjemsplassen hun så inderlig ønsket seg, og bodde derfor hjemme hos datteren Else. Men sitt siste ønske fikk Svanhild oppfylt. Gravplass på Voss.
Foto: Helge Skodvin