— Her var det proppfullt, sier statsarkivar Yngve Nedrebø.

Han peker på de tomme hyllene. Ikke et ark ligger igjen. Inntil nylig sto permene og bøkene tett her. Alt herfra er flyttet over til nybygget ved siden av.

270 tonn papirer

Syv meter under bakken i de nye magasinene til Statsarkivet skal Yngve Nedrebø vise oss noe spennende.

— Gamle kjøretøyregistre frem til 1973, dette hadde jeg aldri trodd skulle være interessant, sier han og blar i et vognkort fra 50-tallet.

Statsarkivet i Bergen er snart i mål med første del av "bli ny" prosjektet sitt. Å flytte arkivet. Fem tusen hyllemeter skal flyttes fra de gamle arkivene, ned til de nye moderne bunkersliknende rommene under bakken. Det tilsvarer hele 270 tonn med gamle papirer. Traller med tre og tre hyllemeter fylles opp i de gamle lokalene og trilles over i de nye.

— Klart vi har system, ellers hadde det ikke gått, sier Cecilie Skauge Knoph.

Hun sorterer en tralle med gamle prestearkiver fra Haus som skal inn i de nye reolene. Som alle de andre gleder hun seg til flyttingen er overstått.

— Selvfølgelig gleder jeg meg til det. Noe av det beste blir luften, sier hun.

19 grader

Når tonnevis med dokumenter skal bevares, er det ikke mye som overlates til tilfeldighetene.

— Stabilt med 19 grader og 50 prosent luftfuktighet, det er sånn vi vil ha det, sier Nedrebø.

I den nye kjelleren er det mye lettere å få det til. Borte er ytre påvirkninger som kulde og sol. På plass er et nytt lufteanlegg som skal sikre historien for fremtiden. Bygget er tilpasset kravene som stilles og er sikret mot det meste.

— Vi er i en tett boks med 60 centimeter tykke vegger. Vår eneste trussel er demningen, brister den vil vi bli tatt av strømmen og flyte nedover, sier statsarkivaren.

Malingsarkeolog

Når alt er flyttet over til de nye arkivrommene, begynner oppussingen av de gamle byggene.

— Vi ønsker å ta vare på det gamle. Dette er det eneste av de opprinnelige arkivanleggene i Norge som fortsatt er i bruk. Bygningene er ikke ennå formelt fredet, men de ligger er inne på verneplan for statlige kulturbygg, med høyeste verneklasse, sier Kjersti Sandvik som er prosjektleder hos Statsbygg.

Hun har styrt prosjektet siden juni 2010. Fram til alt er ferdig i desember 2012 vil prosjektet ha kostet 200 millioner kroner. Siste del av arbeidet er å renovere de gamle bygningene og gjøre utomhusanlegget ferdig.

— I det eldste bygget har vi hatt malingsarkeolog for å finne ut hvilke farger det har vært på veggene. Fire rom skal føres tilbake til 1921-standard, slik de opprinnelig var, sier hun.

I alle flytteprosesser handler det om å gi og ta, også i denne.

— Jeg kommer til å savne inngangspartiet, et flott sted med mye historikk, sier Nedrebø.

Når alt er ferdig kommer den nye inngangen til å være fra Stemmeveien.

Gammel kjenning

— Se her, denne har vært på Norge Rundt to ganger, sier Statsarkivaren.

Han holder opp en boks med Norges eldste brødskive. Fra 1918. Brødskiven ble funnet noen år tilbake blant noen dokumentpakker fra politiet. Skiven var blitt levert til politiet sammen med en anmeldelse.

— Brødskiven var for lett, sier Nedrebø.

To smørbrød med pålegg skulle på den tiden veie minst 65 gram, ellers var det ikke lov å selge dem. Straffen i dette tilfellet ble 20 kroner i bot.

Brødskiven tilhører unntaket. Stort sett er det papirer som lagres her. 140 millioner sider med informasjon, anslår statsarkivaren.

— 80 prosent av det kommer aldri til å bli brukt.

BRUNT: Malingsarkeologen er kommet frem til at det i 1921 var brune vegger.
HEDVIG IDÅS
GULNET HISTORIE: Statsarkivet har tatt vare på gamle skiftedokumenter og kan følge verdiendringer.
HEDVIG IDÅS
INNSATS: Trond Sætra driver til daglig med databehandling, men gjør en innsats under flyttingen.
HEDVIG IDÅS