— Vi er veldig fornøyde. På lang sikt regner vi med å spare rundt 100.000 kroner i eiendomsskatt i året, sier daglig leder Jan-Emil Johannessen i Bognøy Fiskeoppdrett AS.

Nå oppfordrer Bognøy sin advokat, Sølvi Nyvoll, andre tilsvarende anlegg å kontakte sine kommuner slik at også de kan slippe å betale eiendomsskatt.

— Vi er en integrert bedrift på Osterøy med en stor produksjonsfabrikk på Valestrandsfossen. Her betaler vi skatt og jeg føler derfor at vi bidrar til samfunnet likevel, sier Johannessen i Bogøy Fiskeoppdrett AS.

Bakgrunnen for søksmålet mot Osterøy kommune er en høyesterettsdom i 2002 hvor Gulen kommune tapte i en liknende sak. Her blir det slått fast at en kommune ikke kan skrive ut eiendomsskatt på fiskeoppdrettsanlegg som flyter fritt i sjøen uten tilknytning til land.

Ved Bognøy sine tre oppdrettsanlegg i Osterøy kommune skjer hele driften på flåter. Men en viktig forskjell sammenliknet med Gulen-dommen er at Bognøy sine anlegg er forankret til land og i sjøbunnen og flyter således ikke fritt på fjorden. I tillegg er det landgang, og anlegget får strøm og telefonlinjer fra fastlandet.

— Om slike forhold skulle være avgjørende for skatteplikten, vil innretningene formentlig blir fjernet, noe som kan gjøres enkelt, heter det i dommen.

Nordhordland tingrett fant dermed at forskjellene mellom Gulen-saken og Bognøy var så små at de dømte i oppdrettsanleggets favør.

Bognøy krevde å få tilbakebetalt pengene de har betalt inn siden eiendomsskatten ble innført i 2001. Men de fikk bare tilbake i overkant av 50.000 kroner for innbetalt skatt i 2003.

— Dette var et prinsipielt spørsmål for oss. Vi har ikke den store inntekten på å ilegge eiendomsskatt på Bognøy sine anlegg, sier viserådmann Olav Hasselø i Osterøy kommune.