— Vi har lært en lekse de siste to månedene når det gjelder ekstremvær, sier fylkesmann Svein Alsaker til Bergens Tidende.

— Vi må ta høyde for at været kan bli langt verre, og må derfor ta hensyn til dette i all samfunnsplanlegging, også når det gjelder bygging av hytter og hus, sier Alsaker.

Vil ha mer penger

Private aktører står bak om lag 80 prosent av alle reguleringsplaner i fylket. På bakgrunn av ekstremværet må kommunene og fylkesmannen bli strengere i sine vurderinger, sier Alsaker.

— Vi må ha en veldig klar holdning til at vi ikke kan tåle risikoer, sier Alsaker.

I dag er det ikke noe absolutt krav om geologundersøkelse i forbindelse med plansaker. Alsaker vil ikke si om det bør kreves i fremtiden. Men han vil kreve et strengere blikk fra kommuner som skal godkjenne planer, og fra sine egne folk som har mulighet til å komme med innsigelser mot reguleringsplanene.

Alsaker mener at ekstremværet også må føre til at bevilgende myndigheter må vurdere flom- og rassikring på ny.

— Det er en kamp om bevilgningene, men 14. september og 14. november blir stående som viktige datoer og bør føre til at myndighetene vurderer flom- og rassikring i et nytt lys, sier Alsaker.

- Få analyser gjort

Selv om storting og vekslende regjeringer har lagt vekt på at det utføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), er kommunene ikke lovpålagt å gjennomføre slike.

Tall fra Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap viser at rundt 95 prosent av alle norske kommuner har gjennomført ROS-analyser en eller annen gang. 70 prosent har gjennomført en slik analyse de siste fire årene.

— Få kommuner i Hordaland har gjennomført fullstendige risikoanalyser som vurderer ras- og skredfare, sier fylkesberedskapssjef Rune Heraldstveit hos fylkesmannen.

Grunnen er at mange kommuner mangler kompetanse, blant annet geologer, og heller ikke har midler til å kjøpe seg denne kunnskapen.

I Hordaland er kvaliteten på ROS-analysene varierende.

— Planleggingen kan absolutt bli bedre. Det har med kunnskap, kompetanse og ressurser å gjøre. Flere steder baserer en seg på gammel viten. Det er selvfølgelig viktig å ha med seg, men en må være oppmerksom på at geografien kan endre seg etter skogbranner og nedhogging. Det er også viktig å se fremover på de nye værutfordringene vi kan få, sier Heraldstveit.