Under snøskavlene nedenfor Folgefonna fosser vannet ned mellom fruktgårdene lenger nede i dalsidene.

Vannet lagres i kilder i fjellet, og fra to av disse kildene skal Isklar hente vannet sitt.

På vei mot fjorden fosser vannet gjennom jettegryter og andre formasjoner tusenvis av år med vann har gravd i fjellet. I planene til vannprodusentene skal vannet markedsføres som rent og klart fjellvann.

— Vi sendte av gårde prøver av vannet til et laboratorium i England. Svaret vi fikk var at vannet var helt rent. Vi trenger ikke gjøre annet enn å tappe det direkte på flaskene, sier administrerende direktør i Isklar, Peter Krogh.

Grunneierne på vestsiden av Sørfjorden er tilbudt langtidskontrakter, som etter det BT kjenner til strekker seg over 40 år.

Her tillater de Isklar å hente ut vann, og har samtidig avtalt en pris som de får utbetalt avhengig av hvor mye vann Isklar faktisk bruker.

Ingen av partene vil opplyse om prisen, men i tilsvarende avtaler andre steder i landet ligger prisen i underkant av en øre per liter.

Med en slik pris, og et produksjonsvolum på 250 millioner liter vann i året, betyr dette en ekstrainntekt på opp mot 2,5 millioner kroner fordelt på de aktuelle grunneierne.

I dalsiden vest for fjorden kan man se over til gravemaskinene på Isklar-fabrikken tvers over fjorden.

Grunneierne innrømmer at en ekstra inntekt hadde vært kjærkomment tilskudd, men de er samtidig forsiktig med å forskuttere noe.

På grunn av usikkerheten rundt hvilken kilde Isklar faktisk kommer til å bruke til slutt, vil ingen av grunneierne stå frem med navn og bilde.