Mange har og har hatt oppfatninger om hva galskap er for noe. Noen har gjort menneskeforskning og menneskebehandling til sin levevei og ser det som sin borgerplikt å utvikle metoder i den hensikt å endre gale handlinger, tanker og følelser. Men dessverre, ofte nekter den gale å bli «normaliker».

Er du riktig klok?

For en tid siden traff jeg en av mine galninger i korridoren. Jeg spurte ham direkte om han ikke snart ville bli «normaliker». Om ikke for noe annet, så i hvert fall for min skyld – hadde hatt en dårlig statistikk den måneden. Men hva skjedde? Han vendte sitt fordreide ansikt mot meg, rullet med øynene på sin gale måte, flekket med sine brune, nedslitte tenner og utbrøt: ”Er du riktig klok du?”

Dette synes jeg er å snu tingene fullstendig på hodet. Vi vet jo at det er mye koseligere, hyggeligere, ja, rent ut triveligere å være «normaliker» hver gang vi får det til.

Det glade vanvidd

Hver eneste dag i fjor spurte jeg meg selv: ”Hvorfor blir det stadig færre av oss – oss normalisere?” Jeg lurte lenge på dette. Svaret svevde over vannet som en dansende skygge, for etter hvert å ta form i mitt eget sinn. Nå lurer jeg ikke lenger. Det hele står ganske klart for meg nå. Krystallklart! Vi må tilbake. Tilbake til våre forfedre. Til den gang den gale ble «normaliker» etter raske og besluttsomme inngrep fra behandlerens side. Vi må straks slutte med å dvele forståelsesfullt ved galningenes problemer, ha oppgjør med foreldre i ”varme stoler”, lete etter sunne transaksjoner, mate forskrudde hoder med rasjonelle tanker eller massere frem psyko-peristaltiske lyder. Vi skal ikke lenger kjøre på med paradokser eller nok en gang skrike det første skrik.

Det hele har vært en behandlingsmessig villfarelse – det glade vanvidd. Vanvidd har galninger nok av. Nei, forresten, her er vi ved sakens kjerne: Vann-vidd skal være nøkkelbegrepet. Man må anvende vann når man skal gjeninnsette vidd.

Vann og hardnakkede galskaper

Monseigneur Sebastian Kneipp var pavelig kammerherre og prest i Wøringshofen på midten av attenhundretallet. Han utviklet vannkuren og publiserte bøkene ”Min vannkur” og ”Mitt testament til sunne og syke”. Med vannkuren helbredet han hardnakkede galskaper og ble en av menneskeslektens store velgjørere.

Med vann, slik vi kjenner det fra våre speilblanke fjellsjøer, våre yre vårbekker eller fra regntunge høstdager i Bergen, oppløste Kneipp galskapsstoffene i blodet. Han rensket opp og tvang blodet tilbake i riktig sirkulasjon. Slik ble en svekket organisme styrket til ny virksomhet. Den gale ble «normaliker», den impotente viril og taperen sto frem som vinner.

Spontanhelbredelse

Etter langvarig overveielse og seriøs grubling er jeg kommet frem til at kombinasjonen vann/— overraskelse fremskaffer spontanhelbredelse. Forsøkspersonene ankom mitt hjem en lummer aften for en tid siden. I parentes bemerkes at personene var gamle venner som i det siste hadde drukket tettere enn det som tilrådelig er. Min livsoppgave er å gjøre alle til «normalikere». Mine venner er intet unntak i så måte. Jeg tok i bruk Kneipps velrenommerte ”lynstyrt”. Det må medgis at mine forsøkspersoner kan ha følt seg noe forvirret over den tykke, fremfusende strålen av konsentrert terapeutisk væske som møtte dem i døråpningen da de banket på. Imidlertid – dette at de ble løftet opp – alle tre til vannrett stilling, og med kraft og fynde skyllet ned den bratte steintrappen, frembrakte resultater langt over mine sakligste forventninger. Aldri har jeg sett maken til forvandling. Aldri har jeg sett satte personer i predeliriøs tilstand så villig gi avkall på sine abstinenssymptomer, få opp en slik fart, føle seg så raske og samtidig demonstrere en oppsiktsvekkende lungekapasitet. Det faktum at jeg ikke har sett mine venner etter dette, er et sikkert bevis på at videre terapeutisk arbeid anses som unødvendig. De er kurert en gang for alle.

Min moderne aquaterapi

I min aquaterapi har jeg funnet det mest tjenlig å anvende et musikalsk diagnosesystem. Galningen velger melodi, og jeg stiller diagnosen. Valg av ”Have you seen my mother, baby?”, vitner om et ikke-bearbeidet symbiotisk bindingsforhold til mor. ”Paint it black”, tyder på endogen depresjon. ”Star-fucker” – seksuell ekshibisjonisme. ”Eg é blyge, Harry”, viser at galningen lider av Stavanger-syndromet.

Dersom pasienten senere i behandlingen skulle velge ”As tears go by” eller ”Gje meg en ny sjanse”, vitner dette om en vellykket terapi som nærmer seg avslutning.

Galninger som i utgangspunktet ønsker å høre ”La Mer” eller ”Yellow Submarine”, behandler jeg ikke. Disse melodivalgene uttrykker individets behov for maksimal flukt og selvødeleggelse. Aquaterapi har ikke hatt suksess med dette klientell, derfor henvises de øyeblikkelig til behandling i leikarring på Voss.

Angstprovoserende dønninger

Kulissene i auquaterapi rommet er enten i en lyseblå farge med livlige små krusninger og bølger eller malt i en noe dunklere nyanse hvor jeg har valgt å beholde de store dønninger som et angstprovoserende element. Terapirommet er åttekantet. De pårørende (familie og slektninger) ligger utenfor i vannsenger med en temperatur på 43 grader. Slektningene har hvert sitt enveisspeil inn mot terapirommet. Eventuelle ledige vannsenger kan benyttes av mine elever.

Dette kommunikasjonssystemet har en gunstig effekt på galningen under behandling. Tilskuerne eksisterer i galningenes bevissthet. Deres nærvær korrigerer pasientens subjektive opplevelser dersom han skulle føle seg skåldet eller forfrossen. Galningenes subjektive opplevelser av ubehag registreres av de pårørende som primale skrik. De pårørende kan da øyeblikkelig sende telepatiske signaler som maktstjeler energien i galningenes hallusinasjoner.

Skulle det derimot, ved en koblingsfeiltakelse, dreie seg om reelle forfrysninger eller hetesjokk, kan de pårørende fungere som førstehjelpssentral.

Råd til fremtidige aquaterapeuter

Arbeid kun når havet flør. Da biter fisken best. Da har vannet en relativ lav orgonetisk ladning. Slik forhindrer en at vannet fungerer som energivampyr i forhold til galningen som mottar aquaterapi. Påse at dine hender er klamme og fuktige. Gjør aldri bruk av aquaterapi i kaktusfattige ørkenstrøk.

Videre opplysninger får du ved å henvende deg til: Institutt for klinisk vannpsykologi, Bergen.

Kneipps virkningsfulle lynstyrt.
Ketil Hofslett
Msgr. Sebastian Kneipp er vannkurens far.
Ketil Hofslett
Ørestyrt er effektiv mot enhver hørselhallusinasjon.
Ketil Hofslett
Slik finner man frem til sitt gamle jeg.
Ketil Hofslett
Dette er en av behandlingsfavorittene.
Ketil Hofslett
Fremskritt i behandlingen belønnes alltid med et forløsende karbad.
Ketil Hofslett