Den omstridte kraftlinjen mellom Simadal og Samnanger skaper større problemer for Statnett enn ventet.

— Det har vært større utfordringer enn det som er vanlig for nye linjer, sier Henrik Glette, kommunikasjonssjef i Statnett.

Enorme ismengder tynger ned kablene. Særlig i fjellet ovenfor Ålvik er isdannelsen til tider stor. I desember 2013 ble islasten så tung at toppledningen ramlet ned.

I ettertid av denne episoden fikk Statnett utarbeidet en rapport som konkluderte med at denne delen av linjen kan samle 125 kilo is per meter.

Mye mer enn varslet

På forhånd hadde Meteorologisk institutt advart mot isproblemer i området. Opptil 25 kilo per meter, lød advarselen.

Den nye beregningen lyder på fem ganger så mye.

Det var NRK Hordaland som først meldte om isproblemene på Sima-Samnanger. Glette sier til NRK har isingen tidvis har gjort strømforsyningen ustabil.

Sima-Samanger ble bygget nettopp for å gjøre strømforsyningen til Bergensområdet mer stabil.

Hos BKK som har ansvar for det regionale nett, har pulsen tidvis vært høy.

— I verste fall kan hele området mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden gå i svart, sier Thor Andre Berg, nettdirektør i BKK til NRK Hordaland.

Rensker med helikopter

KOSTBAR Å DRIVE: Helikopter er tidvis satt inn for å rydde is og vedlikeholde den omstridte linjen.
OLE GUSTAV BERG, STATNETT

Kommunikasjonssjef Glette medgir at isproblemene gjør vedlikeholdet mer kostbart.— Vi har ikke et klart regnestykke på dette, men det er klart at dette medfører en kostnad, sier han til BT.

- Hva gjør dere når linjene iser ned?

— Vi har metoder for å skrape bort isen. I noen tilfeller gjør vi det med helikopter.

Isen på linjene oppstår når fuktig luft fra fjorden møter kald luft høyt til fjells.

Glette sier at problemet er kjent også på andre strekninger. Men ingen av dem har så utpregede isproblemer som Hardangerlinjen.

Verdensrekord på Voss

Den nye kunnskapen om nedising av kraftlinjer bygger på en doktoravhandling fra Meteorologisk institutt.

Ifølge nettsiden til instituttet er ikke ising på kraftlinjer noe nytt fenomen.

Da strømmen gikk på Lønahorgi på Voss i april i 1961 fikk mannskapet fra el-verket litt av et syn da de kom fram til bruddstedet: Strømledningen, som til vanlig har en diameter på omlag 1 cm., hadde vokst til en sylinder av is på nærmere 1,5 meter.

Hver meter med ledning bar en islast på 305 - tre hundrede og fem - kilo.

Denne hendelsen på Voss er den uoffisielle verdensrekorden for ising på ledningsnettet.

- Statnett er i ferd med å reise en ny kraftlinje mellom Sogndal og Ørskog lenger nord på Vestlandet. Får den nye kunnskapen betydning for trasévalget der?

— Nei, der er trasevalget gjort. Vi har unngått visse områder, som nær Ålfotbreenfor å unngå isen. I andre områder, som mellom Høyanger og Moskog, har vi dimensjonert master og linjer for høyere klimalaster enn normalt. På andre traseer under planlegging jobber vi mye med valg av trasé og type ledninger, nettopp for å redusere isingen, sier Glette.

Bekymret

Arvid Fjæren har en gård like under der Hardangerlinjen krysser Granvinsfjorden. Han har hørt innslaget på radio om isingen og er bekymret.

— Over hodene våre er det et spenn på 2,5 kilometer og fem ledninger. I helgen så jeg tydelig linjen høyt der oppe, noe som må bety at det er mye is på strekket. Hva hvis alt dette ramler i hodet på oss, sier han.

Glette beroliger Fjæren:

— Det er ikke grunn for å være redd. De strekkene der vi har isproblemer er høyt til fjells der det ikke bor folk under linjene, sier han.