— Jeg startet med gummistøvler og klær fra Spar Kjøp. Nå kan jeg ikke gå gjennom XXL uten å svi av tusener, sier Torstein Halstensen.

I naustet hans i Bergen henger flere tolvtaggergevir. Trofeer fra hans 20-årige karriere som hjortejeger over hele Vestlandet. På bordet ligger våpen og jaktutstyr klart: VHF-radio, lasermåler, kikkertsikte som ikke dugger, lydløse Gore-Tex klær og viltkamera med sensor. Dessuten noe som ser ut som en real stjernekikkert.

— Jeg har sikkert utstyr for 100.000 kroner, men egentlig trenger du det ikke, sier Halstensen og planter en alminnelig joggesko midt på bordet.

— Her er det viktigste for meg. Perfekt til å smyge lydløst rundt med, sier han.

Urbane jegere bruker mest

I år skal jaktlaget hans skyte 43 dyr. Dem betaler de mellom 6000 og 11.000 kroner pr. løyve for. Reinsdyrjakten er allerede unnagjort. Nå kan de knapt vente til 10. september og oppstart av hjortejakten.

Halstensen er ikke alene om å ha en dyr hobby. En spørreundersøkelse Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjorde i vinter blant 1820 jegere, viser at hjortejegeren i fjor brukte gjennomsnittlig 1858 kroner på klær og personlig utstyr, 2225 kroner på våpen og ammunisjon.

Det sprikte fra 100 til 25.000 kroner pr. jeger på klær og utstyr, fra under 1000 til over 40.000 på våpen og ammunisjon. Høyest var snittet blant byjegerne.

— Det har kommet flere urbane jegere inn. Det er blitt mer press på jaktutstyr etter at sportskjedene begynte å satse. Tilbudet er enormt, sier jaktkamerat Jon Magne Sæbbe (39) som har kommet innom naustet for en jaktprat.

- Byttet blir dyrt

At høyteknologi og duppeditter har inntatt jaktterrenget, bekrefter de begge.

— En gang lurte vi på hvor mye det blåste. "Vent litt", sa en kamerat og trakk opp en vindmåler av sekken. Da ble selv jeg litt paff, sier Halstensen.

Jegerne bidrar i alle fall til gode tider for sportsbransjen. Jakt og fiske er i en veldig vekst, ifølge Bror Stende, bransjedirektør for mote og fritid i HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge.

— Vi ser at terskelen for å kjøpe dyrt jaktutstyr er lavere enn i andre segment. Byttet blir nok ganske dyrt, når man ser hva folk er villige til å investere, sier Stende.

Verken HSH eller sportsbransjen AS har eksakte tall for hvor mye som omsettes av jaktutstyr. Årsaken er at de ulike kjedene definerer segmentene ulikt.

Ifølge Sportsbransjen AS er Norge det landet som selger mest sportsutstyr i verden pr. innbygger, og ifølge Sporting Goods Intelligence, mer enn tre ganger enn gjennomsnittet i Europa.

Maks seks jaktvåpen

Økende jaktinteresse merkes da også godt hos Våpen-Søilen, en av Vestlandets spesialbutikker som har solgt våpen og jaktutstyr i Bergen siden 1961.

— Det har vært stor vekst på utstyr de siste årene. Det skyldes nok den nye våpenloven som setter begrensning på maks seks jaktvåpen. De som brenner for jakt, bruker gjerne mer penger på utstyr, sier Christian Apesland.

— Folk har fått mer penger, men alt utstyret bidrar til økt sikkerhet og redusert skadeskyting, sier Jan Fredrik Monsen, leder av Norges Jeger- og Fiskerforbund i Hordaland.

Selv startet han opp med en Krag Jørgensen-rifle med åpent sikte for 50 år siden. Idag anslår han at en ny jeger må investere 26.000 kroner for å få en billig grunnutrustning bestående av jaktradio, rifle med kikkertsikte, en god kikkert, jaktdress og fjellstøvler.

- Hjorten har forspranget

— Det blir dyrt å følge med på utstyrsfronten, men på plussiden skal det sies at det gjør jakten sikrere, sier Lars Børge Sæberg, leder av Hjortefot jaktvald, ett av de største i Kvinnherad.

Han avviser at hjorten er sjanseløs mot jegere rustet til tennene med fancy utstyr.

— Hjorten har fremdeles alle fordeler der ute. Utstyret er kun med på å korte inn hjortens forsprang, sier Sæberg.

For Halstensen er jaktinteressen kostbar, men det kan også bli dyrt å blidgjøre dem hjemme.

— Det dyreste er egentlig å la konen få alt hun vil ha, slik at jeg kan gå på jakt med god samvittighet, ler han.

TUNGT LASTET: -Det er gutta på tur, slitet og samholdet som gjør jaktopplevelsen komplett, sier Torstein Halstensen. Ofte ligger de ute ti dager i strekk og må bære med seg tungt utstyr og slakt i krevende høyfjell over Sognefjorden.
PRIVAT