Bergens Tidende avdekket sommeren 2012 en tillitskrise mellom foreldre med sterkt pleietrengende barn og Bergen kommune.

— Det verste som kan skje, er at kommunen mangler tillit hos innbyggerne. BT-artiklene og undersøkelsen som ble gjort, viser at mange var misfornøyde med tilbudet de fikk. Det har vi tatt veldig alvorlig, sier Hilde Onarheim (H), byråd for helse og omsorg.

Onarheim lovet en ny gjennomgang av den enkelte families behov.

Ønsker å rydde opp

Bergen kommune gjennomførte høsten 2012 sin egen undersøkelse.

— Etter at denne rapporten kom på bordet, har vi jobbet intensivt, og hovedfokuset til forvaltningen er å forbedre forholdet til den enkelte bruker, sier byråden.

Fem millioner kroner skal gi 1300 nye avlastningsdøgn i året. Tre nye årsverk skal bidra til å korte ned på saksbehandlingstiden. Onarheim besøker nå alle de tre forvaltningskontorene, og har samtaler med de ansatte. Kommuneledelsen har laget en liste over tiltak for å sikre at kommunen holder seg innenfor loven (se faktaboks).

Ingen forvaltningsrevisjon

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen uttalte at BTs undersøkelse viste systematiske lovbrudd. Onarheim lovet full gjennomgang av kommunens systemer og rutiner.

— Jeg kommer til å oppfordre kontrollutvalget til å gjennomføre en forvaltningsrevisjon. Da får vi alle fakta på bordet, kan gjennomgå dem og få en dokumentasjon på om det forekommer lovbrudd, sa Onarheim den gang.

Men ingen forvaltningsrevisjon er satt i gang.

— Det beste er om vi klarer å rydde opp i eget hus, sier hun nå.

— Men får dere da avdekket om det har forekommet lovbrudd?

— Nå har ikke kontrollutvalget tatt den saken og jeg har ikke tatt annet initiativ til dette. Når det gjelder det med lovbruddene, så uttalte vel jussprofessor Jan Fridthjof Bernt seg på sviktende grunnlag. Vi har nå gått gjennom alt og setter i gang en rekke tiltak for å forbedre forvaltningen og avlastningstilbudet. Opposisjonen har bedt om en høring, og vi motsetter oss ikke det, sier Onarheim.

Tar kritikken alvorlig

De siste årene har mesteparten av potten til utviklingshemmede gått til bofellesskap. Nå kommer det altså et løft innenfor avlastning.

— Vi tar i bruk ledige rom innen avlastning, for noen rom har stått ledige. Personalet er den store kostnaden i disse tiltakene, sier Finn Strand, kommunaldirektør for helse og omsorg.

— Hvordan reagerte du på sakene i BT og rapporten i kommunen?

— Jeg vil ikke gi noe spesielt uttrykk for det, men vi har tatt dette på alvor og følger det opp. Vi kommer til å sjekke opp hvordan det går med tiltakene fremover. Det er slik for en rekke tjenester at det er innbyggere som ikke får alt det de ønsker. Det er det systemet vi har i Norge, sier Strand.

- Ingen storsatsing

— Jeg vil ikke si at dette er en veldig stor satsing fra kommunens side. De stapper eksisterende boliger enda fullere, sier Kari Elster Moen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) i Bergen.

Sønnen hennes er på avlastning ved Svartediksveien avlastning, en av boligene som skal utvides med én plass.— De skal øke til seks plasser, selv om det allerede er fullt med fem. Slik huset er utformet, vil det bli trangt. Andre konsekvenser som at den sovende nattevakten mister rommet sitt, har vært nevnt. Kommunen bør heller etablere et helt nytt tilbud, slik at denne utvidelsen ikke går ut over kvaliteten ved eksisterende avlastningsboliger. Vi foreldre ønsker jo at barna våre skal ha det bra når de er på avlastning, understreker Moen.