— Det er ikke noe nytt å fortelle om det prosjektet, sier visepolitimester John Reidar Nilsen.

Når BT ber om å få oversendt detaljene i prosjektet, finner han ikke mappen.

— Den er nok blitt arkivert.

I lørdagens BT etterlyste helsebyråd Hilde Onarheim kameraovervåkning av de mest utsatte stedene i Bergen sentrum. Allerede i 2006 tok daværende politimester Ragnar Auglend initiativ for å få opp et slikt system.

«Slik informasjon vil kunne bidra til å lette etterforskningen av begåtte voldsforbrytelser», skrev Auglend i et brev til bergenspolitikerne. Bystyret ga sin tilslutning til prosjektet, men på grunn av politiets økonomiske situasjon ble det utsatt.

Siden den gang har prosjektet gått i runddans mellom byrådet, departementet og Hordaland politidistrikt, uten at noe er kommet på plass.

Må prioritere

Nilsen forteller at det er flere år siden de utredet behovet og satte i gang et prosjekt for å dimensjonere systemet som skulle brukes.

— Alt dette er gjort, men så ble det stoppet fordi man ikke så seg råd til å prioritere kamerainnkjøpene og driften av dem, sier han.

— Hva skal til for at disse kameraene kommer på plass?

— Da må det komme en beslutning om iverksetting. Det er en økonomisk prioritering.

Visepolitimesteren sier de planlegger neste års drift ut fra samme budsjettramme som i år.

— I år ble det ikke prioritert. Men vi vet ennå ikke om dette blir prioritert neste år.

At det trengs overvåkning av de mest utsatte delene av sentrum, er han ikke i tvil om.

— Tanken bak prosjektet er at man ved bruk av denne metoden og verktøyet kamera kunne gå tidligere inn i situasjoner og forebygge vold. Så det er helt klart at behovet og nytten av verktøyet fremdeles er til stede.

Trenger ny evaluering

I 2008 utarbeidet BKK Marked en skisse for hvordan dette kunne løses.

— Vi så på muligheten for å gjøre dette, og hvordan det kunne gjøres. Deretter måtte politiet lyst det ut i en anbudsrunde, sier salgssjef Tore Rykkel.

— Er det vanskelig og dyrt å gjennomføre?

— Det spørs hva du sammenligner med. Man bør ha gode linjer for å få til god kvalitet på videokommunikasjonen.

Etter det BT kjenner til er det ikke de store summene som skal til for å få opp kameraovervåkning av sentrum. Systemet med kameraovervåkning kommer derimot ikke på plass øyeblikket etter at pengene er bevilget.

— Vi må foreta en ny kvalitetssikring av behovet. Det er også en rekke prosesser med huseiere for å kunne plassere kameraene, sier visepolitimester Nilsen.

— Kommunen har gitt sitt klarsignal til prosjektet?

— De sier ja, men private huseiere må også si ja, svarer Nilsen.

Usikker på effekt

Seksjonsleder Ole Kristian Hjemdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er usikker på effekten fra kameraovervåkning.

— Den beste effekten får man fra synlig, patruljerende politi. Disse vil man se i bybildet, men jeg tviler på om folk tenker på at det er et kamera i nærheten når situasjonene oppstår.

Han stiller spørsmål til hvor fort politiet kan dukke opp om de ser noe på kamera.

— Så vidt jeg har forstått på forskning fra Politihøgskolen så har ikke kameraovervåkning gitt en dempende effekt på voldsbruk, sier Hjemdal.

Tror du kameraovervåking gjør byen tryggere?

FAKSIMILE: Bergens Tidendes papirutgave lørdag, der sentrumsvolden var tema.