— Jeg snakket med ham ved to-tre anledninger. Jeg kan bekrefte at han trengte litt hjelp. Han var litt urolig, sier Terje Sæterbø (46) i kameratstøttegruppen i Bergen og Hordaland FN-Veteranforening.

— Men jeg oppfattet ikke behovet som prekært. Han ville snakke, slik veldig mange andre veteraner ønsker, sier Sæterbø til Bergens Tidende.

- Snill og grei person

Bergens Tidende fortalte i går at den ranssiktede 30-åringen er FN-veteran med opphold bak seg i Libanon og Kosovo. Ifølge politiet er han hjernen bak forsøk på å presse et millionærpar på Tertnes i Bergen for millioner av kroner. Politiet mener den resultatløse utpressingen endte med at mannen selv oppsøkte parets villa, og brutalt ranet den 70 år gamle kvinnen i november i fjor. Kvinnen ble bakbundet og pådrog seg hjerteinfarkt.

30-åringen skal i avhør ha vedgått utpressing, men ikke noe væpnet ran.

Den lokale støttegruppen for FN-veteraner gir 30-åringen gode skussmål.

— Jeg kjente ham ikke, men har snakket med andre folk. Han fremsto som en grei og snill person. Ingen skjønner at han skal ha gjort noe slikt, sier Sæterbø.

Hadde mye å gjøre

Etter det Bergens Tidende forstår tjenestegjorde 30-åringen for FN siste gang i Kosovo, i én eller to av de tidligste kontingentene. Det innebærer tjeneste i tidsrommet etter 1998/1999.

Sæterbø vil ikke gå i detalj omkring hva henvendelsene fra 30-åringen innebar, eller når de fant sted, men bekrefter at han ble sendt videre til andre i støttegruppen.

— Vi hadde mye å gjøre, jeg fikk satt ham i kontakt med en annen i gruppen vår. Utover dette vet jeg ikke hva som skjedde. Det skal jeg heller ikke vite. Hvorvidt han i tillegg fikk noe mer hjelp fra Forsvaret vet jeg lite om, sier Sæterbø.

Han sier han utover dette ikke vil gå inn på enkeltsaker, og sier de har en taushetsplikt og en troverdighet å ta vare på.

— Om dette skal være en bønn om hjelp eller oppmerksomhet, skjønner jeg ikke. Det er da litt for grovt til det. Jeg vil heller ikke nødvendigvis koble dette til hans tid som FN-soldat, sier Sæterbø.

Kritisk til Forsvaret

Traumer blant FN-veteraner kan vise seg å være et større problem enn mange fryktet. Sæterbø avviser det ikke.

— Husk at det kan komme etter ett år, eller 15 år. Og det er ikke nødvendigvis de verste «flashene» - som vi kaller dem - som kommer tilbake. Det kan like godt være følelsen av ikke å få hjelpe, eller ikke få gi det lille barnet et plaster. Jeg vet ikke om jeg kan forklare det.

Sæterbø mener Forsvaret tilbyr sine veteraner etter internasjonale operasjoner lite hjelp. Han mener det såkalte Stressteamet for internasjonale operasjoner ikke er noe reelt tilbud. Og privat psykologtime krever penger og tålmodig venting.

— Folk begår selvmord, går til grunne sosialt og økonomisk, mister nattesøvnen og til slutt jobben. Vi ser verre saker enn dette, uten at jeg vil gå inn på dette noe mer.

— Hvor vanlig er det å komme til dere og ønske hjelp?

— Ganske vanlig. Det skjer oftere enn du tror, selv om vi ikke reklamerer for oss selv. Men det er viktig at pårørende av FN-veteraner vet at vi eksisterer

IKKE BEHANDLE: - Vi kan ikke behandle noen, bare prate med folk og gi råd, sier aktiv i den lokale FN-veteranforeningen Terje Sæterbø, selv med erfaring fra FN-oppdrag i Midtøsten og Jugoslavia. Han bekrefter at 30-åringen oppsøkte støttegruppen og ville prate.<p/>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN