—  Det er veldig blandede følelser. Vi elsker å drive valgkamp, samtidig er det tungt, fordi det minner oss så sterkt om dem som ikke er her lenger. Men det er godt å snakke om politikk!

Natalie Hellesø Milde (19) er på valgtorg på Lønborg videregående skole. 22. juli befant hun seg midt i dramaet på Utøya. Etter uker med minnemarkeringer, begravelser og retur til Utøya, har AUF-erne nå aller mest lyst til å snakke om Arbeiderpartiets politikk og overbevise førstegangsvelgere om å stemme.

—  Hei, kan jeg gi dere en flyer fra Arbeiderpartiet?

Natalie Milde henvender seg til elevene på Lønborg som forsiktig prøver å orientere seg i det politiske landskapet. I år er alle skoledebatter avlyst på grunn av terroren, og derfor stiller ungdomspartiene opp med valgboder på skolene i stedet. Milde snakker seg fort varm.

—  Vi vil ha bybane til alle bydeler, flere busser og vi vil at lærere skal få mulighet til å videreutdanne seg hvert femte år. Hvilke saker er dere mest opptatt av?, spør hun.

Få tør spørre om Utøya

Dagens valgkamp begynner kl. 08.05 på Festplassen. Valgplakater, AUF-drops, buttons, kulepenner, ballonger og flyers i esker. Alt skal bukseres inn på 24-bussen som tar de fire AUF-erne til dagens valgtorg på Lønborg. Eigil Knutsen (22), Gunnhild Hodnekvam (18) og Linn Cathrin Pilskog er også med. Knutsen og Hodnekvam var også på Utøya. De er glade valgkampen er i gang på ordentlig.

—  Det er godt å ha det travelt, og valgkampen gir oss en mulighet til å ha det travelt. Det som skjedde gir oss også et kick til å gi på litt ekstra for det vi tror på, sier Eigil Knutsen, leder i Bergen AUF.

Det snakkes lite om Utøya på skolesamlingene, men noen få tør å spørre.

—  De blir veldig overrasket når de hører at jeg var der. Det er som om folk tenker at det ikke er mulig å drive valgkamp hvis du har vært på Utøya. Men jeg sier jo at det går bra med meg, og da er det greit. Folk har veldig respekt, og spør ikke så veldig mye, sier Knutsen.

Lokkemat

Plakater rigges opp, teip må lånes på skolens kontor, buttons formes som et hjerte rundt dropsene. Under dagens skolebesøk er alle de store ungdomspartiene på plass. Det gjelder å ha den beste lokkematen. FpU har lightere, Senterpartiet penner, AUF har drops og Unge Høyre underskriftslister mot sidemål.

—  Det er klart det ikke er en vinnersak for oss å snakke om nynorsk og kulturarv. Mange hater nynorsk. Men jeg prøver å snakke om hvordan vi kan gjøre nynorsk mer spennende. Selv hadde jeg en lærer som ga oss tegneserier på nynorsk. Små ting kan hjelpe, sier Natalie Milde.

Det summes om kollektivtrafikk i rommet. Litt eldreomsorg er det også plass til, mange her går på helse- og sosiallinje, og noen har kanskje en bestemor som trenger plass på sykehjem. Gunnhild Hodnekvam har funnet seg noen å overbevise.

—  Hvorfor du skal stemme Ap? Vi vil ha bybane til alle bydeler og at ungdomskortet skal gjelde på nattbussen. Vi vil bedre kollektivtilbudet både med bybane og flere busser. Det vil vi finansiere blant annet gjennom eiendomsskatt for alle. Det vil gi oss en kvart milliard å bruke, sier hun.

Utøya nevnes ikke. Nesten. Eigil Knutsen snakker med noen elever om fengsel og straff. Ungdommene vil vite «hvor lenge han på Utøya skal sitte i fengsel».

— Han blir sittende resten av livet. Han kommer aldri ut i samfunnet igjen, svarer Knutsen og greier ut om forvaring. Han nevner ikke at han var på øyen. Armbåndet som beviste det er fjernet for lenge siden.

—  Det tok jeg av med en gang. På Sundvolden. Leiren var jo over, sier han til BT etterpå.

Fin avslutning

Etter et par timer er dagens valgtorg over og det rotes i lommer for å finne penger til bussen. Sjåføren er oppmerksom:

—  AUF? Var du på Utøya?, spør han Natalie Milde.

Hun bekrefter.

—  Det er den første bussjåføren som har spurt meg om det, sier hun.

For ti dager siden var hun tilbake på Utøya, sammen med alle de andre som opplevde tragedien. Det var tungt, men godt.

—  Det var tungt å se igjen stedet der jeg var, der folk omkom. Samtidig var det godt. Det var masse folk og fint vær. Jens kom. Det ga oss en avslutning på leiren. Den avslutningen vi aldri fikk, sier Natalie Milde.