Annike Farestveit fra Askøy sitter inne i ferien sin og får matteundervisning. Det er siste dag på sommerskolen på Røde Kors huset i Bergen. Målet har vært å forbedre karakterer og forberede seg til neste skoleår. 17-åringen forbereder seg også til å bytte videregående skole. Hun vil til sentrum.

– Mange av venninnene mine skal begynne der og jeg vil komme meg litt vekk fra Askøy, sier hun.

Farestveit passer godt inn i prognosene for elevtallsutviklingen til Hordaland fylkeskommune. For mens Bergen har et solid overskudd av elevplasser i videregående skole, og omegnskommunene har underskudd, møter fylkeskommunen utfordringen med å bygge flere plasser i Bergen.

Les også: Tror frafallet i skolen vil øke

Tidobling i Bergen Mens folketallet i omegnskommunene vokser, bygges det over ti ganger så mange plasser i videregående skole i Bergen kommune.

Fra og med høsten 2009 og frem til 2025 er det planlagt 108 flere plasser i omegnskommunene. For Bergen vil det i samme periode komme 1181 flere plasser.

I 2014 vil det være 450 flere elevplasser på skolene i Bergen enn det er ungdom til sammen i Bergen og omegnskommunene.

Farestveit kjenner flere som gjør som henne og reiser ut fra Askøy for å gå på skole.

– Jeg tror mange ønsker å begynne på sin lokale skole, men så vil de å komme seg litt vekk og inn til byen.

– Må kunne velge Både hun og medeleven Maria Joys mener likevel det er viktig at elevene kan velge om de vil studere i hjemkommunen eller i storbyen.

– Det er tøft med lang reisevei. Om du forsover deg mister du mye undervisningstid. Dersom det ikke er tilbud utenfor byen blir det også fort overfylte klasser. Da er det lettere at folk faller utenfor, sier Joys, som selv er sentrumselev.

Ifølge Eivind Nævdal-Bolstad (H), nestleder i opplærings— og helseutvalget bygges det i sentrum fordi flere ønsker seg dit.

– Etter at vi innførte fritt skolevalg i Hordaland ser vi en tendens til at elevene fra omegnskommunene søker seg til sentrum. Jeg har den filosofien at vi må bygge skoler der elevene vil gå, sier han.

Men i mange kommuner vil ikke valgmuligheten være reell, ifølge elevprognosene.

Fire av fem askøyungdommer ønsker å ga på Askøy videregående skole. Det kan flertallet bare glemme i fremtiden. For selv om folketallet over lang tid har vært i kraftig vekst, foreligger det ingen planer om noen ny videregående skole på Askøy. Det medfører at når årets nyfødte askøyværinger skal entre videregående opplæring, vil det være plass til godt under halvarten av dem.

Halvparten må til byen I øykommunene vest for Bergen, Fjell, Sund og Øygarden, foretrekker tre av fire ungdommer de lokale videregående skole. Men også her blir det stadig tøffere kamp om plassene. I 2025 må knapt halvparten av ungdommene regne med at skoleveien vil inkludere bussen til Bergen.

Til tross for at det bygges ny skole på Osterøy, vil hver tredje elev der finne seg en annen skole enn den lokale.

I Lindås, Meland og Radøy må minst hver fjerde ungdom belage seg på å ta videregående skole et annet sted enn på Knarvik. De fleste av dem vil nok ta turen til Bergen de også.

I Os og Fusa ligger det foreløpig an til god nok dekning for egne elever.

VIL TIL BYEN: Annike Farestveit (17) gikk førsteåret på videregående skole i hjemkommunen Askøy. Nå reiser hun til Bergen. Selv om hun velger vekk Askøy, mener hun det er viktig at ungdommen har skoletilbud i hjemkommunen.
Rune Berentsen