— Vi blir stresset hvis «skjenken» kommer, selv om A-laget er på jobb og alt er på stell, sier Ole Oppedal. Vekteren på det lille utestedet Tidi er en av dem som oftest får besøk av skjenkekontrollen til Bergen kommune.

Mens et stort utested som Garage bare har hatt seks kontroller til nå i år, topper Tidi listen med 13 kontroller.

Også i fjor var de blant de mest kontrollerte, med tolv besøk. Fremdeles har ikke kontrollørene funnet noe som tilsier at de skal miste skjenkebevillingen.

Kommunens egen oversikt over kontrolleringen av utesteder, viser store forskjeller i hyppigheten av kontrollbesøkene (se faktaboks og grafikk).

Tidis advokat, Arve Hæreide, har jobbet med skjenkesaker siden 1980-tallet. Han provoseres over skjenkekontrollene.

— Det er ikke noe system i det hele tatt. De bare plukker seg ut noen de skal ta, og så går de etter dem.

Kanskje kommer «skjenken»

Det er torsdag kveld, og Emmelie Gerhardsson står bak baren på Tidi og serverer to øl til en ung mann. Han får flaskene og betaler. 50 kroner.

— Det er stille nå, men jeg tror det blir bra i kveld. Vi har 210 personer på gjestelisten, sier den svenske bartenderen.

Ved bordene på gateplan sitter gjester. Musikken er dansevennlig, men ingen danser. Kvelden er fortsatt ung. Baren i andre etasje åpner når gjestene strømmer til senere på kvelden. Kanskje kommer skjenkekontrollørene.

— I det siste har de ikke vært så interessert i å fortelle oss hva de har sett. Det gjør meg veldig stresset, for jeg blir usikker på om «skjenken» synes vi har gjort en feil, sier vekter Ole Oppedal.

Vekteren står i døren og ber om legitimasjon til tre unge menn. Han vurderer blikk, tale og generell holdning. De godkjennes og går i baren. Der vurderes de på ny av Gerhardsson.

— Nekter jeg ti som er edru, får jeg litt kjeft. Slipper jeg inn en som er full, og «skjenken» finner ham, stenges kanskje stedet. Det er klart jeg foretrekker det første, sier Oppedal.

En klasselov

Christian Aubert har jobbet med skjenkesaker i en årrekke. Han representerer blant andre Brukbar i Bergen. Han er ikke i tvil om hva han mener om måten skjenkekontrollen praktiseres.

— Dette er et system som er basert på at de små skal tas. Min oppfatning, etter mange års erfaring med disse sakene, er at mindre bedrifter rammes, mens de store flaggskipene slipper unna:

— Dette praktiseres som en klasselov, mener Aubert.

STORE FORSKJELLER: Emmelie Gerhardsson er blant bartenderne i Bergen som får hyppigst besøk av skjenkekontrollørene. Utestedet Tidi selger betydelig mindre øl per kontroll de opplever, enn andre store utesteder i Bergen. Flere av utelivsaktørene mener skjenkeregimet fremstår som forskjellsbehandling, og som en klasselov.
Eirik Brekke

Gamle klisjeer

At skjenkekontrollen er alvorlige saker, kommer tydeligst frem når man ser konsekvensene inndragningen av skjenkebevillingen kan medføre.

Ifølge NHOs beregninger kan en slik straff innebære et omsetningstap på 700.000 kroner for et middels stort selskap. For et stort utested er det snakk om to millioner kroner, mens for et lite utested vil tapet være på 400.000 kroner.

Regionleder i NHO Reiseliv, Wenche Salthella, sier eksemplene er høyst reelle, og er basert på utesteders omsetning, dersom de må stenge i to uker.

Ingen andre næringer er i nærheten av å ha slike straffer, mener Salthella. Det varierende antallet kontroller er også noe som hun får tilbakemeldinger fra bransjen på.

— Jeg vet at flere føler seg overvåket når de kontrolleres så ofte. De ansatte melder at de er veldig nervøse, og går på tå hev, da de vet hvor alvorlig dette er for bedriften.

Kurset kontrollørene

NHO har nå bedt om et møte med byrådet i Bergen. Bakgrunnen er at mange utesteder har mistet bevillingen den siste tiden. Næringen har ikke fått noe signal om at kontrollørene skal gjøre noe annerledes, eller har en kampanje på gang.

— Men noe er tydeligvis i gjære. Medlemmene våre forteller at kontrollørene agerer på en annen måte nå, og dette ønsker vi å snakke med politikerne om.

Det siste halvåret har nemlig seks utesteder fått beskjed om at de vil miste skjenkebevillingen. I vår holdt politiet kurs for skjenkekontrollørene.

— Målet er at det som skrives i rapportene skal holde vann også i en rettssak. Noe av det vanskelige er hva som ligger i begrepet «åpenbart beruset». Vi har lagt vekt på å overføre politiets arbeidsmetodikk til skjenkekontrollørene for å sikre god kvalitet i arbeidet, sier Bengt Angeltvedt.

Han er leder for ordensseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon. Han er helt klar på at det er nødvendig med en god og grundig kontroll av utesteder som selger alkohol.

— Enten vi liker det eller ei, må skjenkekontrollen ha en klam hånd over utelivsbransjen. Det er som med trafikkreglene. Hvis du setter opp et skilt på en vei med 50-sone, og bilistene vet at politiet aldri har kontroll der, så brytes fartsgrensen. På samme måte skal aktørene i utelivsbransjen vite at de blir kontrollert. Og det skjer jo, sier Angeltvedt.

Angeltvedt ønsker ikke å mene noe om skjenkepolitikken i Bergen er for liberal eller ei, men han er klar på at det er for mye fyll i gatene, uten at han vil legge skylden på utestedene.

— Problemet er sammensatt. Norsk drikkekultur, kombinert med vorspiel gjør at vi får en fylleflom inn til sentrum i helgene. Denne flommen er vårt problem. Hvordan skjenkingen foregår på utestedene, er kommunens problem, sier han.

Burde fått bøter

Espen Risti driver flere nattklubber og barer i Bergen.

— Vi har et godt forhold til skjenkekontoret, men ser jo at mange har blitt fratatt bevillingen de siste månedene. Det er klart vi frykter det også skal ramme oss. Vi har kanskje flere vakter på jobb enn det som er nødvendig. Mister vi bevillingen for Felix i to uker, taper vi 1,2 millioner kroner i omsetning. Det vil være svært alvorlig for oss, og det er ikke gitt at gjestene kommer tilbake etter en stenging, sier han.

Risti mener heller at utestedene som bryter reglene burde ha fått en bot som svir.

— Pengene kan gå til et veldedig formål. Det er bedre enn at arbeidsplasser settes i fare, sier han.

Blant dem som ble kontrollert mest i 2013 og i 2014 er Sjøboden. I sommer fikk de besøk av fem kontrollører på samme kveld. Det endte med inndragning av skjenkebevilling.

Etter først å ha blitt nektet å klage på vedtaket, har kommunen nå godtatt at saken skal sendes videre til Fylkesmannen for klagebehandling. Også her er Arve Hæreide advokat.

Han mener Sjøboden står på ønskelisten over steder som skal tas.

— De henger seg opp i gamle klisjeer. Sjøboden var kanskje en gang i tiden med et rølpestempel. Men med det økte fokuset som har vært på skjenking de senere årene, så er dette nå et av de beste stedene, med veldig godt vakthold og god oversikt, sier Hæreide.

Hver måned

Utestedet Brukbar er ifølge kommunens oversikt et av de hyppigst kontrollerte stedene i Bergen. I Håkonsgaten 27 har kontrollørene stukket innom 21 ganger på 21 måneder.

I juni i år viser oversikten at de kontrollerte stedet ukentlig. På den siste kontrollen fant de bevis for at gjester ble overstadig beruset. Brukbar har anket saken videre til Fylkesmannen, og Fylkesmannen har selv grepet inn i kommunens saksbehandling og bestemt seg for å undersøke saken.

Advokaten deres, Christian Aubert, klarer ikke forstå hvorfor kontrollørene besøker dette stedet så mye hyppigere, mens andre sjelden får besøk.

— Jeg har heller ikke spurt skjenkekontoret om hvorfor, jeg bare konstaterer at det er slik.

Lov å forskjellsbehandle

Skjenkesjef i Bergen kommune, Gro Gaarder, sier at lovverket gir skjenkekontoret anledning til å forskjellsbehandle skjenkesteder.

— Det som ikke er tillatt er å behandle like tilfeller forskjellig, sier hun, og viser med det til sanksjonene som kan tildeles utestedene dersom de tas for brudd på skjenkereglementet.

Gaarder påpeker at alle som har salgs- og skjenkebevilling skal kontrolleres «så ofte som behovet tilsier». I januar hvert år legges i grove trekk planen for kontrollarbeidet. Alle steder skal kontrolleres minst én gang per år, og kommunen skal utføre minst tre ganger så mange kontroller som det er gitt antall bevillinger i kommunen.

Stedene kontrolleres så ofte som behovet tilsier det ut fra stedets størrelse, popularitet, om det er godt besøkt, om de har lang skjenketid, om de henvender seg til et yngre publikum og om de ligger i et område hvor det oppholder seg mange mennesker.

At Brukbar ble sjekket 21 ganger på 21 måneder, mens Folk og Røvere ble sjekket 21 ganger på ett år i 2011, forklarer hun slik:

— Målet med kontrollene er å hindre brudd på alkoholloven. Det kan derfor være formålstjenlig å kontrollere steder som faller inn i de overnevnte kriterier, selv om prikker ikke er tildelt fordi kontrollene vil ha en forebyggende effekt.