De negative vurderingene står i kø når bystyrets medlemmer, inkludert dem som også sitter i bydelsstyrer, skal vurdere bydelsstyrene.

Dommen

  • Ni av ti medlemmer i bystyret mener bydelsstyrene har helt minimale muligheter for å styre egen bydel.
  • Seks av ti medlemmer mener bydelsstyrene er mer opptatt av å yte befolkningen tjenester enn å holde budsjettrammene.
  • Bydelsstyrene har mindre innflytelse i dag enn de hadde før de fikk ansvar for 85 prosent av tjenestene.
  • Seks av ti bystyremedlemmer mener bydelsstyrene svært sjelden får gjennomslag for sine synspunkt i bystyret.
  • Seks av ti bystyremedlemmer mener at det oppstår urimelige forskjeller på tjenestenivået bydelene imellom, på grunn av bydelsreformen.
  • Syv av ti bystyremedlemmer mener det ofte oppstår politisk konflikt mellom bystyret og bydelsstyrene.
  • En av ti bystyremedlemmer mener reformen har gitt bedre økonomistyring.

Mest skeptisk

Disse tallene kommer frem i en omfattende undersøkelse, som Rokkansenteret har gjennomført for å evaluere bydelsreformen og innføring av parlamentarismen.

Før jul vedtok bystyret å videreføre reformen — men undersøkelsen viser at dette er et vedtak bystyremedlemmene har problemer med å begrunne, når de skal vurdere reformens betydning. For skepsisen til reformens resultater er gjennomgående. Aller sterkest er skepsisen hos de av bystyrets medlemmer som ikke sitter i noe bydelsstyre. Blant disse er det bare en av ti som mener reformen er vellykket, mens over halvparten mener den er mislykket.

Blant de spurte lederne og nestlederne i bydelsstyret er oppfatningen motsatt. Her mener over halvparten at reformen er vellykket. Men to bydelsstyreledere mener at reformen er mislykket.

— Det er et påfallende skille i vurderingen mellom dem som sitter i den politiske ledelsen i bydelsstyrene, og alle andre politikere. De mener reformen er bra for lokaldemokratiet. Den har gitt bedre økonomistyring, sier professor Frank Aarebrot.

Bør avvikles

Aarebrot er opptatt av å trekke et skarpt skille mellom de tjenestene som leveres av bydelene, og det politiske nivået på bydelene.

— Innbyggerne er klar over at det leveres nærtjenester i bydelene, men det skal mer til for å rettferdiggjøre et folkevalgt politisk organ på dette nivået. 30 år etter at fylkeskommunen ble opprettet med et folkevalgt politisk organ, sliter dette organet med å rettferdiggjøre seg. Og forskerne, som på 80-tallet sa at fylkeskommunen trenger litt tid for å oppnå legitimitet, har sluttet å si det. Jeg vil advare dem som tror at bydelsstyrets legitimitet i befolkningen kommer til å bli bedre med årene, sier professoren.

Det gode med dette, slik Aarebrot ser det, er at bystyret i morgen kan legge ned bydelsstyrene uten at en eneste innbygger mister nattesøvnen sin.

— De eneste som kommer til å bli lei seg er flertallet av bydelsstyrelederne og nestlederne, sier Aarebrot.