Første etappe til Berlin og Praha ble rapportert i avisen mandag 5. juli. Her følger andre rapport:

Etter forrige reisebrev fikk vi tilbakemelding på at vi virket litt negative. At det så ut som om vi ikke hadde det så bra. Men pappa; det er litt stressende å besøke både Tyskland, Tsjekkia og Østerrike på tre dager! For å berolige de som bryr seg: Vi har det bra!

Tsjekkia kom ikke videre til EM-finalen. Vi sto i sentrum av Praha og så kampen på storskjerm, og vi har aldri opplevd et så stille minutt som det rett etter kampen ble blåst av. Dagen etter dro vi videre til Wien, der vi ble i tre fine timer for å vente på neste nattog til Italia. På grunn av Eivind, som absolutt skulle kjøpe kebab, gikk vi nesten glipp av toget. Vi løp nedover perrongene for å finne toget, hoppet om bord og fant en kupé med to østerrikere i. Dette var et nattog (vårt første), så Eivind bestemte seg for å tro alt som er blitt fortalt om tyver på nattog var sant. Han skulle derfor holde seg våken hele natten. Hans eneste form for underholdning var å se hodet til den ene østerrikeren dunke i vinduet hver gang han døste av. Og det skjedde veldig mange ganger. Til slutt (etter cirka 64 vindusdunk) var vi fremme.

Å våkne opp i Venezia var en ganske herlig følelse. Sol, varme og mye vann! Vi fant et ganske stilig sted å bo, hos en mann som hadde studert i sikkert over 30 forskjellige land, og som hadde en rabiat hund. Hunden bjeffet som en gal, men sluttet når vi hev en tom vannflaske ned en etasje (da fikk den noe å gjøre på). Hostellet lå midt i museumsområdet (vi var heldige der). Men Venezia har to togstasjoner, og vi holdt på å gå av på den i industriområdet...

Første inntrykk av Venezia var helt fantastisk. Husene, gatene, kanalene. Veldig idyllisk. Men etter å ha trasket rundt i smale gater i omtrent syv timer (fant ikke veien hjem) ble vi til slutt litt lei. Alle gatene var jo helt like. Gåturen skulle avsluttes med en romantisk gondoltur, men på grunn av skyhøye priser ble den avlyst (80 euro for en tur rundt kvartalet ble litt for drøyt). Vi fant til slutt veien tilbake til hostellet.

I Venezia går alt på vann; drosjer, ambulanser og politi. Vi hoppet på en «bussbåt» og dro over til naboøyen Lido for å ta vårt første bad. Vidunderlig varmt i vannet! Etter strandbesøket var vi, ifølge Eivind, selvfølgelig nødt til å spise. Vi brukte våre siste kontanter på pizza, noe som seinere førte til «problemer».

Bankkortet og resten av pengene våre lå nemlig igjen på hostellet, og vi hadde dermed ikke penger til returbåten. Det hjalp heller ikke at vi måtte betale fire euro ekstra til restauranten for å sette oss ned og fire euro for å ha mottatt menyen. Vi forberedte oss på et liv i fengsel på grunn av sniking på båtbussen. Men heldigvis var det mange passasjerer, og vi ble ikke sjekket for billett. Gunnbjørg led av akutt panikk for å bli tatt (foreviget med vedlagte bilde).

Men dette ble likevel ikke det verste ved båtturen hjem. Foran oss satt tre rike, amerikanske jenter (som tatt ut av tv-serien «Rike barn leker best»). Engelsklæreren deres hadde tydeligvis lært dem at de kunne bygge en hvilken som helst setning med utgangspunkt i ordet «like». For eksempel: «Like, you know, there is, like, this really cool, like, you know»! Vi kom oss vekk fra de amerikanske «like whatever»-skapningene. Og fant ut at én dag i Venezia var nok. Vi hadde fått nok av den vakre byen, som var ødelagt av turistimmigrasjon. Konklusjon: En veldig vakker, men kjedelig by.

Broren til Gunnbjørg hadde fortalt om en fin, rolig by bare noen timer unna med tog. Her skulle det være en fløibane, som vi hadde lyst til å ta. Vi dro derfor til byen(Bassano Del Grappa) og prøvde forgjeves å få damen på informasjonssenteret til å forklare oss hvordan vi kunne komme til denne fløibanen. Gunnbjørg insisterte på at det fantes noe slik der, og påsto at informasjonssenteret ikke visste noen ting. Etter en times krangling, der vi nesten ble kastet ut, fant Gunnbjørg veldig diskret ut at vi faktisk hadde kommet til feil by. «Oooops», var alt hun hadde å si.

Tsjihihi ...

Vi bodde i Bassano Del Grappa i to dager og slappet av før vi dro videre til Padova, Milano og til slutt Genova. Men det får dere ikke høre mer om før i neste reisebrev...

VENEZIA: Vakker, men kjedelig.