jeg forsøkte å rope på far, men mannen la hånden over munnen min og hveste «hold munn og ligg stille. Hvis du fortsetter å rope vil andre menn finne deg og de vil drepe deg». Han tvang meg opp, dro meg av sted gjennom landsbyen.

Jeg kunne se landsbyen brenne, jeg kunne høre skrikene rundt meg. Jeg så nubakvinner mens mujahedin-menn herjet med dem. Jeg kjente lukten av brennende hytter og av blod, og var redd. Jeg bad til Allah om igjen og om igjen om at han måtte redde familien min.

Da vi var ute av landsbyen, kom vi til skogkanten, under trærne satt det 30 andre barn som krøp sammen. Flere mujahedin kom trekkende med flere nubagutter og nubajenter, klær og kniver var dekket med blod ...

(Senere ble Mende solgt av mujahedin-soldaten til en slavehandler, som solgte henne videre til en rik familie i Khartoum).

I London:

(Mende viste frem et telefonnummer hun hadde fått i Khartoum, til sin nye eier i London. Lappen ble revet i stykker og hun fikk streng beskjed om aldri å ringe noe sted)

Etter dette ble forholdet til Hanan (fruen i huset) dårligere. Hun begynte å kjefte på meg uten grunn. Hun ga meg alle slags navn og hun passet mye mer på meg og sjekket hvor jeg var i huset til enhver tid. Jeg ble mer og mer nedfor og sluttet å spise, jeg følte at jeg var sperret inne midt i en fremmed storby. Det eneste jeg gjorde var å arbeide, arbeide og arbeide. Det eneste jeg lengtet etter var å sove i mitt lille, kalde bakrom. Kom jeg til å være en slave resten av livet?

(Al Koronky var presseattaché og en tid fungerende ambassadør i London. Han og familien hans har reist tilbake til Sudan. Sudanske myndigheter har ikke stilt ham eller hans familie for retten.)