• Det ble bare ufattelig travelt, sier Lars Arne Nilssen. Redningen ble skolepsykologen.

Lars Arne Nilssen var elevrådsleder, komiteleder i Ungdommens bystyre, hadde verv i Ungdommens Fylkesutvalg og AUF i tillegg til å gå siste året på videregående da det til slutt låste seg helt.

— Selv om jeg har kost meg, så ble det bare ufattelig travelt og mye av gleden forsvant. Jeg var helt tørr i hodet og følte at jeg ikke klarte å prestere lenger, men brukte all energien på å finne ut hvordan jeg skulle få løst tingene. Jeg følte meg utbrent, sier Nilssen.

Eksamen nærmet seg og arbeidspresset ble for stort. Den aktive ungdomspolitikeren hadde hele ni styreverv da han skjønte at han var syk og trengte hjelp. Han benyttet lavterskeltilbudet på skolen og fikk god hjelp gjennom samtaler med skolepsykologen.

— Det var viktig å snakke med en som hadde kompetanse på dette og få vite at det ikke var noe grunnleggende feil med meg, men et problem som kunne løses. Hun gav meg redskaper som satte meg i stand til å løse det, sier Nilssen, som nå har kvittet seg med fem av styrevervene.

Bør bli fast tilbud

Sandsli videregående skole i Bergen har hatt skolepsykolog to dager i uken i nesten ett år og er kjempefornøyd med ordningen, som er en del av et nasjonalt prøveprosjekt som skal gå over tre år. Mens flest jenter oppsøker helsesøster, er det jevn kjønnsfordeling hos skolepsykologen. Nå oppsøker også guttene hjelp når de sliter.

— Vi så at helsesøster fikk flere saker som var så kompliserte at det var nødvendig med henvisning til psykolog via fastlege. Med inntil ett års ventetid der, bestemte vi oss for at vi trengte vår egen psykolog, sier Stig Hammersland, elevinspektør ved skolen.

Allerede nå tar Hammersland til orde for at alle ungdoms- og videregående skoler bør ha skolepsykolog som en fast ordning. Han får støtte av både helsesøsteren og skolepsykologen.

— Jeg er helt enig. Jeg så at jeg kom til kort med den kunnskapen og kompetansen som jeg har, sier Wenche Haukanes, som er helsesøster ved skolen.

Ytrebygda bydel fikk midler fra Helsedepartementet til en psykologstilling, som skulle gå 20% på Sandsli videregående skole. Dette er nå økt til 40% og skal gjelde for alle elevene.

— Det kan være viktig for mange elever. Det er viktig å ha drømmer og høye mål, men man må også være fornøyd når man oppnår noe. Spesielt i denne alderen er det viktig å få perspektiv på livet. Det er nok av elever som har femmere og seksere, men ikke finner tilfredshet og for noen tenderer det mot perfeksjonisme. De jager etter det perfekte og det blir man bare utslitt av, sier psykologspesialist Anita Eidnes, som har vært i stillingen siden august.

Tidlig hjelp

Hammersland understreker viktigheten av å også hjelpe ungdommer som ikke er psykisk syk, men som trenger å få noen veivisere.

— Noen har bare for mye på seg og trenger hjelp til ”å rydde litt i skapet”. Det var viktig for oss at de ikke skulle føle seg psykisk syke for å gå her, slik at de kan få hjelp tidlig i prosessen, sier Hammersland.

Andre problemstillinger som selvskading, sosial angst, prestasjonsangst og lavt selvbilde sliter noen av ungdommene også med. Hver elev kan 5 samtaler med skolepsykologen. Dersom de trenger hjelp utover det, vil skolepsykologen henvise dem videre.

Færre dropper ut

Sandsli videregående skole har nesten ingen elever som slutter før tiden lenger. Fra å ha slitt med 7-8 prosent skolesluttere, er de nå nede i bare 2 prosent.

— Noen sluttet, andre ble sittende hjemme alene. Med 600 elever og bare 12 skolesluttere dette skoleåret, så ligger vi nesten best an i landet, sier Hammersland.

Skolepsykologen får mye av æren også for denne fremgangen.

— Vi har fått kjemperespons fra elevene og guttene ser ut til å ha lavere terskel for å gå til skolepsykologen enn til helsesøster. Psykologen er her mandag og tirsdag og har fem-seks samtaler hver dag. I tillegg har hun en åpen time hver uke der man kan komme uten avtale, sier Hammersland.

For Lars Arne Nilssen var det tungt å si fra seg noen av vervene, men han visste at det måtte til. Særlig det å gi seg i Ungdommens bystyre var vanskelig.

— Ungdommens bystyre krevde mest tid, men samtidig det arbeidet som gav meg mest tilbake for den tiden jeg brukte der. Men jeg har lært å være strengere med meg selv og ikke si ja til så mye, sier Nilssen som nå bruker tid på tentamener og russefeiring.

FIKK HJELP: Noen samtaler med skolepsykolog Anita Eidnes gav Lars Arne Nilssen en vei ut av uføret.
ELIN ELVSÅS
AKTIV UNGDOMSPOLITIKER: Lars Arne Nilssen, Johanne Magnus og Robin Sødergaard protesterte mot at ungdomskulturplanen for 2010 ble vedtatt uten at ungdommen selv ble hørt. Her i bystyret i Bergen.
ALEXANDER WORREN
Helsesøster Wenche Haukanes (t.v.) elevinspektør Stig Hammersland og psykologspesialist Anita Eidnes er enige om at tjenesten bør bli permanent.
ELIN ELVSÅS