Siden 2007 har «bosspolitiet», i form av medarbeidere i Samferdselsetaten, trålet sentrumsgatene på jakt etter overfylte bosspann eller henslengt avfall.

Da ble det innført en prøveordning med kommunal håndheving av politivedtekter om renhold og vintervedlikehold. I praksis ga det Bergen kommune mulighet til å skrive ut bøter til huseiere som ikke overholdt plikten til å holde det ryddig og fremkommelig utenfor byggene sine.

Nå vil Justisdepartementet gjøre prøveordningen til en permanent forskrift. Men i byrådets høringssvar kommer det frem at kommunen har praktisert bossgebyret på en mer lemfeldig måte enn departementet ønsker.

— Er tilfeldig

Problemet er bygårder som er organisert som et sameie, der det ofte kan være vanskelig å finne én ansvarlig adresse å sende boten til. Justisdepartementet mener kommunen må være sikre på at boten stiles til rett eierseksjon, eventuelt fordele kostnadene på alle.

«Det vil være uforholdsmessig tidkrevende om kommunen ved håndheving av politivedtektene må forholde seg til et større antall eiere av samme bygård. (...) I Bergen har dette vært løst ved at det er ilagt et overtredelsesgebyr som er rettet til en tilfeldig av eierseksjonene. Den videre håndtering/fordeling av ansvar har vi ansett å være et internt anliggende i sameiet,» skriver Bergen kommune i sitt svar.

— Dersom det er et sameie, og vi ikke finner noen styreleder, så er det ganske tilfeldig hvem som får boten. Da må sameiet bli enige om hvordan de skal fordele kostnadene, bekrefter Arvid Heggestad, avdelingsleder for samferdselsetaten i Bergen kommune.

- Blir helt feil

Han understreker at dette er få tilfeller, men mener kommunen må ha muligheten til å gjøre det slik.

— Grunnprinsippet er at huseier er ansvarlig for forsøpling utenfor eiendommen. Gebyret er på 500 kroner. Dersom det er flere huseiere, er det veldig upraktisk å fordele gebyret på alle huseierne, selv om de er ansvarlig for en liten del hver, sier han.

Distriktsleder Monika Bryner i Huseiernes Landsforbund reagerer på praksisen.

— Vi kan ikke ha det slik at folk blir bøtelagt helt vilkårlig. Det blir helt feil, sier Bryner.

Hun foreslår i stedet en ordning der kommunens folk registrerer en kontaktperson på hver adresse, som de kan kontakte når de oppdager boss.

— Da kan man også gi den ansvarlige en frist på noen timer til å fjerne bosset. Vi har hørt historier der huseiere har fått bot fordi noen forbipasserende har satt fra seg en melkekartong, uten at man har fått en sjanse til å rydde opp, sier hun.

Over 1000 fikk bot

Heggestad forteller at kommunen i fjor ga 1069 bøter for brudd på politivedtektene om renhold og vintervedlikehold. 87 klaget på boten.

— Vi føler vi har funnet en god balanse i håndhevingen av disse vedtektene, sier han.

— Kan det være aktuelt å gi huseierne bedre tid til å rydde opp før dere skriver ut boten?

— Det har vært diskutert, og vi gjør det i enkelte spesielle tilfeller. Jeg skjønner at det er vanskelig for huseiere å passe på hvert minutt, men å bøtelegge huseiere er den eneste måten vi kan håndheve dette på. Generelt mener vi at det bør ryddes minst en gang i døgnet, sier han.