Det er seksjonssjef Margurethe Stenersen ved Rettsmedisinsk institutt som gir tallene til BT.

— En del av disse er nok menn som er blitt avvist tidligere eller har måttet vente en stund til endringen i loven ble gjennomført før de ville gå rettens vei. Derfor regner vi med at tallet vil flate ut, sier hun.

Den nye loven gir både menn, kvinner og barn muligheten til å kreve farskap fastslått gjennom DNA-tester. Det gjelder i både nye og gamle saker, hvor det kan ha vært avsagt dom tidligere.

— Om den nye loven fører til at kvinner blir mer forsiktig med å oppgi feil far, er vanskelig å si. Men jeg tror ikke dette er et stort problem nå lenger. Det var større på 50-tallet og tidligere da dette var langt mer problemfylt, sier hun.

I tillegg til rettssakene, blir også en rekke farskapssaker avgjort uten rettsbehandling. I 2002 ble farskapet til rundt 800 barn fastsatt gjennom blodprøver til DNA-analyse.