— Skrekkscenariet er at et batteri velter og sender 50 - 100 skudd rett inn i en folkemengde og skader øynene til dem som står og ser på. Hvis noe eksploderer nær øyet eller treffer direkte slik at det perforerer øyet, så kan synet bli skadet for godt, sier Erlend Ulltang, lege ved øyeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus.

Mister synet

Ved øyeavdelingen ser de konsekvensene av en nyttårsfeiring som ikke alltid går etter planen. De får de inn pasienter med alt fra relativt uskyldige brannskader og kutt til dem som har eksplosjonsskader som har revnet øyet eller ført til blødninger og hevelser i øyet. Dette kan føre til at de mister synet.

— Unge, menn som har drukket alkohol og ikke brukt vernebriller er overrepresentert på statistikken. Det er tragisk for en ung person å miste synet på ett øye. Det kan begrense yrkesvalg og følger vedkommende resten av livet, sier Ulltang.

Han oppfordrer alle til å være forsiktig, bruke vernebriller og vente med alkoholen til fyrverkeriet er over.

Mindre skader etter forbud

Flere pinneraketter fikk ny retning etter at flasken de sto i veltet. Det ble fra og med nyttårsaften i 2008 forbudt å skyte opp slike raketter over hele landet.

Bruk av begrenset fyrverkeri er likevel tillatt i Bergen kommune , men kun på nyttårsaften i tidsrommet 1800-0200. Unntatt er områder innenfor bompengeringen og fra i år også brannsmitteområdene i Laksevåg og Salhus.

De alvorlige øyeskadene, husbranner og andre problemer forbundet med fyll og fyrverkeri har ført til både krav om promillegrense og offentlig organisering av fyrverkeri. Men forbudet mot pinneraketter som ble innført fra og med 2008 har gitt gode resultater.

— Dette har ført til en halvering av alvorlige øyeskader i Norge, sier dr. Ulltang.

Mens antall alvorlige øyeskader lå på rundt 20 de siste årene før forbudet ble innført var det 10 både i 2008 og 2009.