Etter år med byggearbeid og måneder med ferdig, men tom trasé, går bybaneprosjektet inn i en helt ny fase onsdag 20. januar.

Da starter testkjøringen av den første bybanevognen — noe som betyr at de som har vent seg til å bruke traseen som et utvidet fortau må fjerne seg.

— I første omgang vil vi kjøre opp og ned Inndalsveien, men gradvis vil vi utvide området ned mot sentrum. I slutten av februar vil Bybanen ankomme Sletten og Nesttun, sier Rune Jenssen, informasjonsansvarlig for Bybanen.

Besøker skoler

I disse dager sender Bybanen ut 26.000 brosjyrer til beboere langs traseen, og representanter vil besøke skoler og barnehager i nærheten for å informere barna om det som skal skje.

— Folk er blitt vant til å gå i bybanetraseen uten å se seg for. Det kan de ikke gjøre lenger. Bybanen har forkjørsrett, og da må alle andre passe seg, sier Jenssen.

Det er først og fremst fotgjengerne som må lære seg å passe seg, mener han. Syklister og biler er mer vant til å ha vikeplikt og følge skilting. Jenssen regner likevel med å måtte drive opplæring av bergenske trafikanter som ikke har forholdt seg skinnegående transport siden trikken ble nedlagt i 1965.

— Det er ikke innviklet. Man må bare se seg for. Kommer banen, så man vente til den er passert. Dette klarer de fint i Oslo og andre byer med trikk og bane, sier Jenssen.

Inviterer til prøvetur

Enkelte steder, som over Danmarks plass, vil banen kjøre i opp til 60 kilometer i timen. Andre steder, som Olav Kyrres gate, er fartsgrensen 30 km/t. Der det er svinger, vil banen bremse ned.

— Bybaneførerne skal kjøre forsiktig og se begge veier etter forhold som kan skape problemer. Dersom de ser noe, har de en kraftig bjelle som kan varsle at banen kommer, sier Jenssen.

Først i april vil Fjord 1 begynne med kjøreopplæring av sine sjåfører. Og i mai kan Jenssen lokke med en godbit for bybaneinteresserte bergensere.

— Vi må jo teste hvordan det er å kjøre med passasjerer. Derfor vil vi invitere enkelte skoler, foreninger og andre på prøveturer som passasjerer, sier han.

Damplokomotiv

Fra Wergeland til Nesttun går Bybanen stort sett i egen trasé og tunneler. Da er det mulig å holde høyere fart - og bilister må forholde seg til krysningspunktene som de gjør til en planovergang for jernbane.

— Deler av traseen er definert som jernbane. Da er det ikke veitrafikkloven som gjelder lenger. Overgangene vil være skiltet med «damplokomotiv»-skiltet, forteller Jenssen.

— Er det ikke litt ironisk at dere må skilte med et damplokomotiv når dere vil markedsføre Bybanen som et hypermoderne fremkomstmiddel?

— Det er ikke trafikkskiltene som avgjør. Bybanen vil bli en kjempesuksess og oppleves som en moderne og behagelig måte å reise på, kontrer Jenssen.

SKILT: Andreaskors og «damplokomotiv» skal markere bybanen.