• Vi ønsket å beholde pengene i miljøet - til forskning. Derfor holdt vi en meget lav profil, sier professor Helga Refsum.

Slik kunne tre medisinske forskere bygge opp en enorm kapital på siden av alle styringssystemer på UiB — uten at ledelsen visste om pengebingen.

I løpet av åtte år har stiftelsen skaffet seg en kapital på over 100 millioner kroner. Ifølge en arbeidsmiljørapport førte pengene nærmest «all makt» over fra Farmakologisk institutt, til en stiftelse styrt av de tre forskerne.

Først i år, ni år etter etablering, ble den første formelle avtalen inngått med Universitetet i Bergen som formaliserer overføring av forskningsmidler.

Det fulle og kronglete navnet på de tre forutseende medisinernes verk er «Stiftelsen for å fremme forskning innen funksjonell vitamin B12-mangel».

En stiftelse som på den ene siden driver høyeffektiv analyse av blodprøver, som har skuffet inn penger til stiftelsen. Penger som har bidratt til å føre et svært kompetent forskningsmiljø opp i Europa-eliten på sitt felt.

En stiftelse som på den annen side i sju-åtte år var preget av uformelle møter, muntlige søknader om midler, ingen styrereferater, samt brudd på både statlige retningslinjer og Stiftelsesloven.

Ifølge retningslinjene fra daværende Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet fra 1992, burde stiftelsen ved starten inngått en avtale med UiB. Stiftelsen hadde nemlig ingen avtale om at ansatte med lønn fra UiB og andre forskningsinstitusjoner, skulle arbeide for stiftelsen. Den hadde heller ingen avtale om bruk av UiBs lokaler og utstyr.

Retningslinjene sier også at det skal være uavhengighet mellom universitet og stiftelse, sikre «korrekt budsjett- og økonomiforvaltning», styremedlemmer i stiftelser kunne ikke ha samme posisjon på institutt, et råd skulle velge styre, etc. De tre forskerne har imidlertid sittet i både instituttstyret og i stiftelsens styre i alle disse årene.

- Vesentlig svekket institutt

Først etter at det oppsto en personalkonflikt på Farmakologisk institutt, ble eksistensen av stiftelsen en stor sak på UiB. UiB fikk da gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse. Rapporten som kom satte for alvor ord på de «utradisjonelle» og etter noens mening også negative sidene ved stiftelsen.

Rapporten viser til at stiftelsen på den ene siden har hatt stor betydning for forskningen og produktiviteten på Farmakologisk instituttet. Men ikke alt er like positivt.

Rapporten slår fast at styringen av pengesekken har etablert en maktstruktur på siden av den etablerte institutt-strukturen, uavhengig av de formelle styringslinjene på UiB - og uten detaljert innsyn eller kontroll.

«At instituttet som overordnet styringsstruktur dermed er blitt vesentlig svekket kan det neppe herske tvil om.»

Rapporten, som er forfattet av psykiater og organisasjonsrådgiver Odd H. Hellesøy, sier også at makten over midlene har vært brukt både strategisk smart og «ikke så lite spandabelt. Mangelen på innsyn og demokratisk kontroll har således blitt «tålt» ut fra avhengigheten og frykt for tap.»

- Systemfeil universitetene

Når eksistensen av stiftelsen ble offisielt kjent hos ledelsen ved Det medisinske fakultet og «toppledelsen» på Universitetet, er noe uklart. Ifølge Hellesøys rapport, ble ikke fakultetsledelsen klar over den før våren 2001.

Men ifølge Per Magne Ueland og Helga Refsum ble en leder på universitetet orientert muntlig noen år etter at B12-stiftelsen ble etablert.

Professor Jon Lekven var dekanus ved fakultetet fra 1992 til 1998. Han husker ikke når han fikk høre om stiftelsen første gang.

— Men det var ikke mens jeg var dekanus, sier han.

— Hva synes du om at man hadde en stiftelse med såpass stor kapital uten avtaler og uten at ledelsen ved fakultetet visste om det?

— Det var nok en systemfeil ved universitetene som har vært bestandig, og som først nå i nyere tid er blitt tatt tak i. At disse forholdene blir løftet opp på bordet og inn i organiserte former er på høy tid.

- For svak håndhevelse

— Hvordan er det mulig at en kapitalbase på mange titall millioner kan ligge på siden av den formelle instituttstrukturen?

— Ja, det kan du spørre om. Jeg tror svaret er at universitetet ikke har vært tydelig nok på hvordan slikt skal håndteres. Retningslinjene har vært der, men ikke vært ordentlig kjent verken hos fakultetet og de ansatte. Derfor var nok håndhevelsen for svak tidligere.

— Hvilke ulemper har det?

— Det er utilfredsstillende å ha store ressurskilder som vi ikke kjenner til. Når de er der, skal vi være sikker på at forholdet er ryddig.

AVANSERT: Forskningsgruppen ved Farmakologisk institutt i Bergen har tilgang til kostbart laboratorieutstyr til avanserte blodprøveanalyser. Store deler av utstyret er finansiert av den søkkrike stiftelsen som ble etablert i 1994. Her ser vi Marit Krokeide i arbeid.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ