— Et fiskesøkke med dekor. Det er utrolig fint, jubler Astrid Nyland. Hun holder opp en bitte liten dekorert stein. Et «gullfunn» allerede første dagen hun er på feltet.

Sammen med Jostein Gundersen er hun kommet fra Oslo for å være med på innspurten av utgravningene på Bjorøy. Ryktet har spredd seg i arkeologkretser - dette er noe helt spesielt.

— Det er helt unikt, sier Leif Åstveit.

Prosjektlederen står midt i utgravingsområdet og peker ut en mange tusen år gammel hustuft. Rundt ham graver arkeologene frem steinene som har dannet veggene i det som har vært bolig for mennesker som levde på Bjorøy for mange tusen år siden.

Arkeologen ved Bergen Museum peker på flere faktorer som gjør at utgravningsfeltet like ved utløpet av Bjorøy-tunnelen kan beskrives som unikt.

En stor bygning

  • Dette har vært en utkant på Bjorøy helt til tunnelen kom. Derfor har området fått ligge urørt opp gjennom historien. Her har det ikke vært pløyet eller gravd. Det viktigste her er bygningen. Den må ha vært ganske stor. Jeg har aldri sett en så stor struktur fra eldre steinalder før. Her kan det ha bodd åtte-ti mennesker, sier han.

Kulturlagene avdekkes lag for lag. Åstveit tidfester plassen til eldre steinalder, det vil si ca. 6000 år før Kristus. Han er rimelig sikker på at plassen har vært i bruk over en periode på minst 2000 år. Det er også spesielt.

Selve funnstedet ligger 16 meter over dagens havnivå. Men i steinalderen gikk sjøen 11-12 meter høyere opp. Stedet har vært omgitt av vann og selve boplassen har ligget på en liten odde. Steinaldermenneskene fanget fisk, sel, småhval og niser. Her har de bodd rett ved matfatet.

Fiskesøkker

50.000 gjenstander er plukket opp av jorden. Leif Åstveit viser frem økser, pilspisser - de er fortsatt barberbladskarpe selv etter flere tusen i jorden, og fiskesøkker. Mange fiskesøkker.

Så henter han frem juvelen blant funnene. En sirkelformet, uthulet stein med en bergkrystall festet inni.

  • Noe slikt har vi aldri sett før. Vi vet ikke hva den har vært brukt til, men det går an å tenke på åndelige ritualer. Vi vet mye om jakt, fiske og fangst i steinalderen, men ikke så mye om det åndelige livet. Det er spennende hvis vi kan få mer kunnskap om det, sier Åstveit.

Skrapingen av graveskjeer mot gammel jord bryter stillheten på Bjorøy. Arkeologer fyller trau på trau med jord. Mye blir lagt til side. Noe blir soldet, eller skylt.

Arkeolog Jostein Gundersens øvede fingre plukker ut små gjenstander fra steinmassen. Der journalisten kun ser småstein, finner arkeologen spor etter mennesker som har levd før oss.

Knottplage

Det vestlandske sommerværet har vært ideelt for utgravninger. Lite regn og mye vind. Det betyr lite knott. I tillegg til vond rygg og dårlige knær, er knotten den største utfordringen for arkeologer.

Utgravingen på Bjorøy startet 3. mai. Den er blitt mye større enn ventet og har sprengt det planlagte budsjettet på 2,5 millioner kroner.

Men om en uke er det slutt. Da blir utgravningsfeltet liggende i påvente av utbyggingen som skal komme. Her skal det bli seniorboliger. Rett over utgravningsfeltet kommer veien.

Åstveit regner med at kun en femtedel av gjenstandene er gravd ut. Resten blir liggende. Han skulle gjerne hentet ut mer, men det er dette som er avtalen.

Ikke for peishyllen

Arbeidet for arkeologene er ikke ferdig, selv om utgravningene er avsluttet. Nå begynner katalogiseringsarbeidet på Bergen Museum. 50.000 gjenstander skal registreres i en database. Funnene skal inngå i Bergen Museums samlinger.

Åstveit er ikke fremmed for tanken om at noe kan stilles ut i Fjell og kanskje kan noe presenteres i resepsjonsområdet til seniorboligene. Han er opptatt av at steinalderfunnene skal brukes til forskning og formidling.

De hører ikke hjemme på peishyllen i stuen.