— Det var utrolig spennende da vi kom frem og fikk se stedet. Da vi begynte å rense så vi fort at vi sto overfor en kremasjonsgrav. Vi så at det hadde vært et likbål, vi fant brente benfliser og flere gjenstander rett under flate steinheller, sier Morten Ramstad, forsker ved seksjon for ytre kulturminnevern ved Universitetsmuseet i Bergen.

Funnet han snakker om, ble gjort av en metallsøker i påsken på gården Tolo i Norheimsund. Ramstad forteller at gravfunnet stammer fra merovingertiden (550-800 e. Kr). Tiden mellom folkevandringstid (400-550 e.Kr.) og vikingtid (800-1030 e.Kr.).

— Da vi til slutt klarte å rense frem sverdet og spydet, skjønte vi at gravfunnet var fra overgangen til vikingtiden. Perioden er ikke så veldig kjent og derfor er dette funnet helt unikt. Og gir ikke minst svært viktig og ny kunnskap om overgangen til vikingtiden på Vestlandet, sier Ramstad.

BEVART: Gjenstandene er svært godt bevart. De har ligget beskyttet under heller og innkapslet i stabile jordmasser av trekull og bein i 1400 år.
Universitetsmuseet i Bergen

Spennende historie

Ramstad undersøkte stedet sammen med arkeolog Camilla Zinsli fra Universitetsmuseet i Bergen, i samarbeid med arkeologer fra Hordaland fylkeskommune.

— Utgravingene avslører en spennende historie og det er morsomt at vi kan se hva som har foregått i forbindelse med gravleggingen av en person. Vi kan se at det for 1400 år siden ble tent et kremasjonsbål på et lite bergfremspring, med god oversikt over Norheimsund. Etter at bålet sluknet ble det blant annet lagt ned et enegget sverd, et spyd, en øks, flere pilspisser, en ljå, en kniv, bissel og en glassperle, sier han og fortsetter:

— Over dette ble det lagt noen steinheller dekket av et tynt sjikt med jordmasser. Siden det tynne jordlaget dekker hele bergknausen er det skapt en illusjon av et kunstig oppbygget monument. Sett nedenfra vil graven ha fremstått som en ruvende gravhaug. Gjenstandene reflekterer den gravlagtes status som kriger og bonde.

- Metallsøkerfunn er en utfordring

Det har vært en kraftig økning i bruken av metallsøkere i Norge de siste årene. Ifølge Ramstad øker også mengden av metallsøkerfunn som kommer inn til Universitetsmuseene år for år.

— Mange av disse funnene vil utvilsomt gi ny og viktig kunnskap i årene som kommer. Samtidig representerer dette stor utfordring. Ikke alle metallsøkere er like bevisst og skånsomme som Bård Gauden, finneren av Tolo-graven. Istedenfor å ta opp gjenstandene lot Gauden dem ligge urørt og kontaktet umiddelbart arkeologene ved Hordaland fylkeskommune.

Arkeologene kunne dermed undersøke funnstedet og fastslå at dette virkelig var en forhistorisk grav, og et automatisk fredet kulturminne.

— Det er dessverre mange eksempler på at gjenstander er mer skjødesløst tatt opp. Selv om objektene kan se solide ut har århundrer i jorden medført at de som oftest er svært skjøre.

RØNTGEN: Et av områdene ble kapslet inn i gips og tatt med til Universitetsmuseet i Bergen. Der ble det tatt røntgen for å se hva som lå i jorden. Bildet viser blant annet en øks, et bissel og to sigder. - Vi så at det var masse skjøre gjenstander og bestemte vi oss for å pakke området for ikke å ødelegge dem, sier Morten Ramstad, forsker ved Universitetsmuseet i Bergen.
Universitetsmuseet i Bergen

Han forteller at røntgenfotografering av det ytterste rustlaget kan vise bevarte inskripsjoner eller ilegg av sølv eller bronse som er vanskelig eller umulig å se med det blotte øye.

— For å sikre at slike detaljer bevares er det viktig med varsom rensing og utgraving. Siden den stabile jordkappen rundt funnet er brutt, vil gjenstandene i tillegg utsettes for kjemiske og mekaniske nedbrytningsprosesser.

Økonomisk utfordringer

Hadde dette skjedd med funnet på Tolo, mener Ramstad at nedbrytningsprosessen til graven ville akselerert og selve likbålet med benfragmenter ville forsvunnet i løpet av kort tid. Dermed vil viktig informasjon gått tapt for alltid.

Et annet aspekt ved metallsøkerfunnene er ifølge Ramstad at de representerer en stor ressursmessig og økonomisk utfordring for Universitetsmuseene.

— Allerede begrensede budsjetter kombinert med en sterk økning i innkomne metallfunn medfører store utgifter til stabilisering og konservering av objektene. Kun unntaksmessig har vi anledning til å prioritere arkeologiske undersøkelser av funnstedene.

Ramstad forteller at de i dette tilfellet måtte gå i dialog med Riksantikvaren for å få utgravingen godkjent.

— Her fikk vi lov til å bruke overførte midler fordi det så ut til at det var en intakt grav og at det ikke var noe som var ødelagt. Hadde vi ikke gjort det nå, hadde det kanskje forsvunnet innen ett år fordi det allerede var åpnet opp.

BÅL: Kremasjonsbålet har vært anlagt direkte på berg, over dette har de så plassert noen steinheller og deretter et tynt lag med jord. Fra graven er det utsikt mot Norheimsund.
Universitetsmuseet i Bergen