En Volvo B-512 fra 1948 ligger nå ute for salg på Finn.no. Det er den eldste eksisterende bussen fra karosseribedriften Arna Bruk, som leverte til Arna Rutebilkjøring.

  • Se annonsen her Prisen er kun 1000 kroner, men vil du sette bussen i stand — enten som historieobjekt eller bobil - må du regne med at det koster flere hundre tusen kroner.

— Den er unik. Jeg tror ikke det finnes noen andre som ser sånn ut lenger, sier Asle Birkeland.

Han annonserer på vegne av eieren BNRs veteranbussklubb.

— Det er fullt mulig å få den på veien igjen, men du må ha tid, sted og penger. Det er mange veteranbusser som er i mye verre forfatning. Den må flates helt ned, men chassiet og rammen er ganske bra, sier Birkeland.

En mulig kjøper har allerede meldt seg.

— Han hadde transportfirma og kjørte mellom Oslo og Bergen og husker de gamle bussene. Nå er han pensjonist og har lyst til å overta, og er interessert i å restaurere den til original stand, sier Birkeland.

Brukt som hytte

Etter mangfoldige år i tjeneste i Arna, fra den gamle togstasjonen via Ytre Arna til Bergen, havnet bussen på Osterøy der den aldri fikk samme status. En bonde overtok den og brukte den faktisk som hytte.

Da han ville kvitte seg med farkosten, ble den reddet av noen entusiaster.

— Nå står den i Masfjorden, men veteranklubben har ikke kapasitet til å ta seg av den. De har restaurert tre andre busser, sier Birkeland.

«Bussen var barnehagen min»

I annonsen har han lagt ut av et bilde av faren Arne Birkeland foran bussen. Bildet er fra 1954, da faren hadde sin første arbeidsdag i nå nedlagte Arna Rutebilkjøring. Han kjørte i over 40 år.

— Jeg er oppvokst i buss. Jeg var med sent og tidlig, ifølge min far hadde jeg en tendens til å sovne på bussen. Bussen var barnehagen min. Jeg husker lyden og lukten. Det var et støynivå som ikke er naturlig i dag. Det bråkte og luktet olje. De tok alltid med seg kasser med fersk fisk fra Bergen, og det rant ned på gulvet, sier Asle Birkeland.

Håper på lokal kjøper

Leder Sollaug Elisabeth Damminger i Ytre Arna Historielag håper at noen i lokalmiljøet vil kjøpe bussen.

— Dette er veldig interessant, og prisen er jo ikke mer enn et par bukser, men vi har ikke plass til den selv. Jeg skal spre denne annonsen og ringe rundt. Det hadde vært grådig gøy hvis noen i lokalmiljøet hadde kjøpt den. Det er mange som driver på med sånt, sier hun til bt.no.

Dette er veldig interessant, og prisen er jo ikke mer enn et par bukser. Sollaug Elisabeth Damminger i Ytre Arna Historielag

Damminger vokste selv opp som nærmeste nabo til bussgarasjen i Liahaugen, og hun kjenner godt til bussjåfør Birkeland.

— Jeg har tilbrakt masse tid i garasjen. Jeg husker at bussene bråkte mye og at vi ungene fikk kjøre gratis av sjåførene som også gjerne var bønder, sier hun.

Forferdelig bilsyk

Men har ikke bare gode minner fra den tiden.

— Jeg ble forferdelig bilsyk på de gamle bussene. Vi hadde besteforeldre i by’n, og måtte via Eidsvågneset og de svingete veiene. Jeg var kvalm omtrent før vi startet. Redningen var skyvevinduene, jeg hang ut eller fikk stå med sjåføren. Så kom redningen i Helleveien med trikken til sentrum. De litt nyere bussene, med klappvinduer øverst, var en katastrofe for meg, sier historielaglederen.

Tips? Send MMS/SMS til 2211, eller skriv e-post

TILSTANDEN I DAG: Slik ser bussen ut nå.
PRIVAT
BLINKSKUDD: Sjåfør Arne Birkeland er avbildet foran R-710, på sin første arbeidsdag i Arna Rutebilkjøring i mars 1954.
PRIVAT