«Mer synlig politi» har vært et refreng i debatten etter 22. juli-kommisjonens rapport. Hordaland politidistrikt har tatt kritikerne på ordet — riktig nok ved å gjøre allerede ansatte politifolk mer synlige.

Sist høst sendte ledelsen i distriktet ut beskjed til alle ansatte om å skjerpe inn kleskoden på jobb. Alle som har uniform, skal bruke den i størst mulig grad.

22. juli-tiltak

Forslaget kom i utgangspunktet fra en av flere arbeidsgrupper som skulle komme opp med tiltak til oppfølging av 22. juli-rapporten i distriktet.

— Dette var et av mange tiltak som ble foreslått. Vi diskuterte det i ledergruppen, og kom frem til at vi ville revitalisere gamle instrukser om uniformsbruk, sier politimester Geir Gudmundsen.

Beskjeden som gikk ut til distriktets ansatte er klar: Så fremt man ikke har en jobb der det er uhensiktsmessig å bruke den, for eksempel som spaner, skal uniformen på. Resultatet er at blant annet etterforskere og ledere som tidligere brukte egne klær på jobb, har måttet trekke i mørkeblått i arbeidstiden.

— Målet er rett og slett å vise på en positiv måte at politiet er en uniformert etat som synes der vi ferdes. I tillegg mener vi det kan styrke beredskapen at politiet går i uniform i det daglige, sier Gudmundsen.

Han anslår at om lag en fjerdedel av de politiutdannede i distriktet nå har skiftet fra sivilt antrekk til uniform.

Juristene minst uniformerte

For selv om også politijuristene også har fått oppfordring om å børste støv av uniformen, er det de politiutdannede som har vært hovedmålet for kampanjen.

— Men vi ser at også flere jurister er blitt flinkere. De skal spesielt bruke uniform når de er jourhavende og dermed politidistriktets ansikt utad. Også i enkelte fengslingsmøter kan det være hensiktsmessig, sier Gudmundsen.

I rettssal 1a i Bergen tinghus henger politiadvokat Helge Vigerust fra seg den blå kappen. Han stiller korrekt antrukket til fengslingsmøte, men innrømmer at det ikke er standard blant ham og kollegene.

De kommer imidlertid ikke til å bli arrestert av noe uniformspoliti sendt ut av sjefen.

— Vi kommer ikke til å løpe etter politiadvokater som dropper uniformen, sier politimesteren.

Han vedgår at innskjerpingen har fått en noe blandet mottakelse.

— Som med alt annet nytt, vil noen være litt skeptiske. Men jeg oppfatter det som det har gått seg til, selv om noen sikkert fortsatt synes det ville vært enklere å bruke egne klær på jobb.

- Murring

Også leder Kjetil Rekdal i Politiets fellesforbund i Hordaland bekrefter at den relanserte uniformsplikten ikke har vært like populær blant alle politifolkene i distriktet.

— Det var litt murring enkelte steder i starten, men stort sett har det gått greit. Folk forstår og aksepterer ordningen, sier Kjetil Rekdal, leder for Politiets fellesforbund i Hordaland.

Han mener uniformeringen kan virke forebyggende, men også gjøre det lettere for politifolk å gripe inn i situasjoner de tilfeldig kommer over.

— Som eksempel kan en jo ta politifolk som skal kjøre fra en driftsenhet til en annen. Hvis de kommer over noe som skjer på veien, kan de gripe inn på en helt annen måte hvis de er uniformerte. Og en kan jo se for seg at en butikktyv som får øye på en uniformert etterforsker gjerne dropper naskingen, sier Rekdal.

Som tillitsvalgt er han en av de få som er unntatt fra «uniformsplikten», men har inntrykk av at de fleste kollegene følger pålegget.

— Det kan nok være det er noe slurv, men det blir sikkert fulgt opp av ledelsen i distriktet, sier lokallagslederen.

IKKE SLIK: Politiadvokat Helge Vigerust blir intervjuet i Nygårdsparken i 2010.
Peter Mydske
... MEN SLIK: Vigerust korrekt antrukket i fengslingsmøte i retten mandag.
Ørjan Deisz