I ti år har Dr. Martens forskningsgruppe for biologisk psykiatri i Bergen jobbet for å bidra til å løse gåten om sammenhengen mellom manisk depressivitet, schizofreni og genetikk.

I 2002 teller gruppen åtte medlemmer i aldersgruppen 25-40 år, og de har for lengst vakt betydelig internasjonal oppsikt.

— Dette er en tung gruppe innen internasjonal forskning, og siteres mye i vitenskapelig litteratur. sier professor i nevrologi, Johan A. Aarli.

Gruppen ble opprettet i 1992, og er tilknyttet Senter for klinisk molekylærmedisin. I går feiret de 10-årsjubileum med et internasjonalt symposium i Bergen.

Manisk depressivitet og schizofreni er blant de ti sykdommene som ifølge WHO koster mest i lidelser i verden. I over femti år har forskere antatt at disse lidelsene i høy grad har genetiske forklaringer - altså, at de er arvelige. Trolig kan cirka åtti prosent av sårbarheten forklares genetisk.

Men ennå har ikke forskerne klart å svare på hvordan og hvorfor disse sykdommene overføres gjennom arvestoffet.

— Det finnes få, om noen, verifiserbare data på dette området. Men vi kommer stadig nærmere løsningen, sier professor i klinisk molekylærmedisin og leder for Dr. Martens-gruppen, Vidar M. Steen, til BT.

Dagens antidepressiva og anti-psykotika fungerer godt for femti prosent av pasientgruppen. For den andre halvparten har legemidlene imidlertid liten effekt, eller pasientene sliter med så alvorlige bivirkninger at de slutter å ta medisinen.

Målet med forskningen er bedre diagnostikk, individtilpasset behandling og utvikling av ny, effektiv medisin med færre bivirkninger.