Han skulle kjøre noen få hundre meter. Tor-Erik Sørheim (24) kom aldri hjem fra fest.

Av alle sjåfører som dør i ruspåvirket tilstand, er hver tredje mellom 15 og 24 år.

Mange i bilen, sent på natt og høy promille. Slik er den typiske helgeulykken.

I dag, som alle andre dager, vil mellom 10.000 og 15.000 bilister kjøre i påvirket tilstand på norske veier. Ungdom er ikke spesielt overrepresentert blant dem som kjører med alkohol, narkotika eller legemidler i blodet.

Men de er kraftig overrepresentert blant rusede sjåfører som dør.

— Ungdom mestrer ikke det å kjøre billike godt som mer erfarne bilister. I kombinasjon med rus blir det enda verre, sier Guro Ranes i Vegdirektoratet.

Førere mellom 18 og 24 år med over 0,5 i promille har vel 900 ganger så stor risiko for å bli drept som jevnaldrende med mindre eller ingen promille.

Ifølge Ranes, er dette kjennetegnene på rusulykker blant unge: helg, natt, høy fart, mange i bilen.

— Og de er på vei til eller fra et sted med andre ungdommer.

Hadde drukket

Tor-Erik Sørheim var på fest på Glesvær, sørvest på Sotra. Rundt klokken 04.30 var 24-åringen på vei hjem.

Han tok bilen.

Det var nyttårsaften 2004. Seks timer ut i det nye året fikk foreldrene presten på døren.

— Vi skjønte ikke hvem som kunne ringe på så tidlig. Ivrige nyttårsbukker var vel det eneste som falt oss inn, sier moren, Hildegun Sørheim.

Ingen av de tre barna var hjemme. Det første moren sa til presten var: «Hvem av dem er det?»

På veien hjem hadde bilen til Tor-Erik havnet utenfor veibanen. Han traff en stor stein.

Foreldrene ønsker ikke legge skjul på at sønnen hadde drukket før han satte seg i bilen. De mener historien hans viser hvor lite som skal til før det går galt.

— Han skulle bare kjøre noen få hundre meter, sier faren Øystein Sørheim.

24-åringens historie er langt fra unik.

Overrepresentert i rusulykker

Slik BT har skrevet om de siste dagene, er ungdom - og da spesielt unge menn - sterkt overrepresentert på statistikken over skadede og drepte i trafikken.

Det gjelder også rus.

33 prosent av sjåførene som er ruset og dør, er i alderen 15-24. Til sammenligning utgjør denne gruppen bare 16 prosent av befolkningen over 15 år.

Det viser tall BT har hentet inn for dødsulykkene fra 2005 til 2009.

— Tallene varierer litt fra år til år, men det er ikke tvil om at ungdom dør oftere i rusulykker enn andre, sier Hans Olav Hellesøe i Statens vegvesen.

Det er jo slik det skjer. Det er fest, bilen står der, de «skal bare en kort tur» og tror de har kontroll

Hildegun Sørheim

Han leder gruppen som analyserer dødsulykkene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Her var det mistanke om rus i tolv av 34 dødsulykker i fjor.

— Ti av førerne var menn, og syv av ulykkene var knyttet til en festsituasjon, sier Hellesøe.

Svært høy promille

Blant ungdom som er anmeldt for ruskjøring i Hordaland, er ni av ti menn.

Det er på lokale veier og i tettbygde strøk politiet tar flest førere med alkohol og illegale stoffer, forteller Terje Assum ved Transportøkonomisk institutt.

I alvorlige ulykker er promillen ofte svært høy.

— I fjor ble det påvist alkohol hos sjåførene i 26 dødsulykker. Ingen hadde under 1 i promille. Godt over halvparten hadde mer enn 1,5, sier Assum.

Han legger til at det ikke nødvendigvis er den som er ruset, som omkommer.

UP-sjef Runar Karlsen mener det er vanskelig å unngå slike ulykker i et samfunn med valgfrihet.

— Det er ikke vanskelig å kjøre lovlig. Men så lenge man kan velge å kjøre for fort og velge å kjøre med rus, vil det være personer som er villige til å ta den risikoen, sier Karlsen.

En undersøkelse ved Folkehelseinstituttet viste at sjåføren var ruset i to av tre dødsulykker med bare én bil involvert.

Unge mestrer ikke bilenlike godt som eldre, og i kombinasjon med rus blir det enda verre

Guro Ranes

«Hvorfor tok vi ikke nøklene?»

På Glesvær var det mange ungdommer som bebreidet seg selv etter ulykken der Tor-Erik Sørheim omkom.

— Kameratene var like knust som oss. «Hvorfor tok vi ikke nøklene fra ham?» spurte de seg selv. Mange hadde skyldfølelse, sier Hildegun Sørheim.

— Men ofte er det jo sånn det skjer. Det er fest, bilen står der, de «skal bare en kort tur» og tror de har kontroll, sier hun.

Foreldrene forteller om en glad gutt som var godt likt. Arbeidsom, åpen og ærlig – og alltid med en morsom replikk på lager. Savnet er stort, men familie, venner, naboer, kolleger og sønnens kamerater har vært en god støtte i årene etter ulykken.

Hele lokalsamfunnet stilte opp.

— Det er kanskje litt annerledes når slike tragedier skjer på små steder. Alle bryr seg og viser omsorg, sier moren.

I begravelsen var kirken helt full. Folk i bygden laget minnestund etterpå.

— Tor-Erik betydde mye for mange. Det er godt å vite.

MINNEBOK: Foreldrene fikk god støtte i lokalmiljøet etter ulykken. - Tor-Erik betydde mye for mange. Det er godt å vite, sier de. Her med minneboken etter sønnen.
ØRJAN DEISZ
DØDE PÅ NYTTÅRSNATTEN: Tor-Erik Sørheim (24).
PRIVAT