— Ofte sitter vi med følelsen av "hva er poenget"? Det er veldig trist at vi får så lite gjennomslag, sier Lise Hammersland Mjelde, ordfører i Ungdommens bystyre (UB).

Skal bli hørt

Da bystyret opprettet Ungdommens bystyre, bygget det "på en erkjennelse av at det er barn og unge selv som best vet hvordan det er å være ung, og hva barn og unge trenger", som det heter på kommunens nettsider. For når "Ungdommens bystyre medvirker i kommunens beslutningsprosesser, får unge en reell mulighet for å bli hørt og en mulighet til å påvirke hva som blir bestemt".

Virkeligheten oppfattes noe annerledes.

— Engasjementet for oss var ikke så stort. Bystyrepolitikerne var verbalt engasjerte, men da det kom til handlinger var de ikke så ivrige. Vi ble nok mer sett på som en selvfølge enn et gode, sier Ida-Sofie Sandvik, varaordfører i UB.

Da budsjettet for inneværende år ble vedtatt i fjor høst, var det lite å juble for ungdommene. I hvert fall målt ut fra hva de fikk de voksne politikerne med på. I årsmeldingen fra bystyrets kontor for 2011 konkluderes det slik: "Ungdommens bystyre kom med en rekke forslag til budsjett og økonomiplan til de ansvarlige fagkomiteene. Ingen av forslagene fra Ungdommens bystyre ble tatt opp av partiene eller fremmet i fagkomiteene".

- Viktige saker

— Vi fikk budsjettet veldig sent. Da vi kom i gang med arbeidet, var det allerede spikret. Vi følte det da var vanskelig å få gjort noen endringer, sier Sandvik.

Blant forslagene som ikke nådde frem, var et ønske om økt innsats for leksehjelp, mer arbeid for å øke gutters motivasjon i skolen, styrking av skolehelsetjenesten med skolepsykologer, flere og bedre offentlige toaletter og sitteområder under tak i byrommene.

— Det var veldig dumt. Vi jobber jo med saker som er viktige for oss. Spesielt skolehelsetjeneste og leksehjelp ønsket vi oss større satsing på. Der mente nok de at de hadde gjort mye allerede, men vi synes ikke det var nok.

En gjennomgang av budsjettinnspill fra UB og de endelige budsjettene, viser at UB tidligere har fått gjennomslag. Høsten 2009 ble budsjettet for 2010 behandlet. Blant annet fikk UB økt bevilgningene til helsesøstere i skolen med én million kroner. Året etter fikk ungdommene igjen flyttet penger. Blant annet fikk de stoppet et forslag om kutt i leksehjelpen. I fjor var altså uttellingen null.

- Svak demokratiopplæring

Lise Hammersland Mjelde har sittet i Ungdommens bystyre siden starten i 2008. Hun vet ikke helt hvorfor ting er blitt som de er blitt.

— Jeg vil heller stille spørsmålet omvendt: Hva gjorde vi i de sakene vi fikk gjennomslag? Jeg tror timing er veldig viktig, sier Mjelde.

Hun tror mye skyldes at det tar tid før ungdommene lærer mekanismene og systemet å kjenne.

— Det er vanskelig å komme som skoleelev inn i Ungdommens bystyre og forstå hva vi faktisk skal gjøre der, sier Mjelde.

— Demokratiopplæringen i skolene er for dårlig. Det er et av de største problemene. Skal vi ha påvirkning må vi forstå systemet. Jeg tror jeg snakker på vegne av alle når jeg sier at elevrådsfaget må bevares og utvikles.

Bedret kontakt

Mjelde og Sandvik er mer optimistiske for fremtiden enn de er fornøyd med fortiden. Ungdommens bystyre har allerede tatt konsekvensen av manglende gjennomslag.

— Nå tar vi initiativet selv. Vi har innsett at vi må prøve hardere. Vi jobber mye med å få inn forslagene våre tidlig i budsjettprosessen. Vi tror og håper at vi kan få mer gjennom i år. Dette er blitt godt tatt imot av de voksne politikerne i bystyret og byrådet, sier Sandvik.

— Selv om gjennomslagene kanskje er blitt færre de siste årene, er samarbeidet og kontakten bedre enn noen gang før. Det er oftere vi blir inkludert i selve utformingsprosessen, istedenfor å kjempe gjennom endringer når forslaget allerede er utformet. Dette setter vi veldig stor pris på, sier Sandvik.