— Norske kvinner som legger inn silikon i brystene, er forbausende unge, de fleste er unge mødre i 20-årene, sier Widding Isaksen. Førsteamanuensisen ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen har sammen med sosialantropolog Anne Karen Bjelland studert bakgrunnen for brystoperasjon ved å intervjue 100 kvinner innen et år etter at de lot seg operere.

— Motivasjonen for å legge seg på operasjonsbordet er at kvinnekroppen bærer preg av barnefødsler. Det er grunn til å spørre om moderskapet er gått ut på dato. Om det er blitt umoderne å være mor, sier Lise Widding Isaksen.

Forskeren synes det er underlig at en nasjon som engasjerer seg sterkt mot omskjæring av afrikanske kvinner, ikke reagerer mot den type kulturell tvang som plastisk kirurgi representerer.

Modne kvinner i Europa

I går presenterte hun resultatet av undersøkelsen i et foredrag i regi av helsejubileet på Bryggens Museum.

Undersøkelser i flere andre europeiske land forteller at det der er kvinner mellom 40 og 50 år som velger brystoperasjon. De gjør dette for å tilfredsstille arbeidslivets krav om et ungdommelig utseende, de gjør det for å passe inn i et ungdomsfiksert miljø. Sporene etter fødslene skal fjernes også her. I Frankrike blir fødsler sett på som en gave til samfunnet som skader kvinnekroppen. Derfor dekker staten kostnadene ved å rette opp skaden.

Her hjemme har 70.000 kvinner silikon i brystene. Widding Isaksen opplyser at en tredjedel av dem som har vært til plastisk kirurgi, har operert brystene.

— De sier de gjorde det for å kunne føle seg som en ekte kvinne, for å bli mer fornøyde med kroppen sin. De er alle svært fornøyde med operasjonen og sier dette har styrket selvfølelsen og gitt dem større velvære. De nye brystene har gitt dem et bedre seksualliv. Det er viktig for dem at mannen er fornøyd med resultatet.

Valgte selv

— Kvinnene sier de tok avgjørelsen om operasjon på egenhånd, de vil ikke bli oppfattet som offer for reklame eller annen ytre påvirkning. De legitimerer inngrepet ved å vise til at de gjerne vil beholde de flotte brystene de hadde før og etter fødslene. Og de sier det er viktig for dem at silikonbrystene føles naturlig, at de er blitt deres eget kjøtt og blod. Det kunstige er ok bare det virker naturlig, sier Widding Isaksen.

Hun referer til at kvinnene sier de bare vil være «en vanlig norsk mor med et vanlig seksualliv». Forskeren mener behovet for å endre kroppen, kan ha sammenheng med en angst for at seksualiteten ikke skal ha samme intensitet som før barna kom.

— Yrkesaktive småbarnsforeldre er ofte slitne og trøtte. For mange mødre kan behovet for sammenhengende søvn være sterkere enn behovet for sex. For kvinner i tyveårene kan slike erfaringer kanskje være skremmende og kobles til ideer om at de kanskje ikke lenger er like attraktive, sier Widding Isaksen, som undrer seg over hvorfor ikke en kropp som har satt barn til verden, skal være enda mer elskbar enn den var før.

— Samtidig kreves det at disse kvinnene er del av et dynamisk arbeidsmiljø, der det er viktig å ta seg godt ut.

— Legene som driver med plastisk kirurgi, fremstiller seg som kunstnere, som skulptører som former kroppen etter den rådende estetiske standard. De opptrer som om kroppen er noe uferdig, noe medisineren best vet hvordan bør fullføres, sier Lise Widding Isaksen.

- Blitt så vanlig

— Britney fikk jo silikonpupper. Det har nok påvirket mange. Det har liksom blitt så vanlig, sa 19 år gamle Tonje som BT traff hos plastikk-kirurgen i fjor høst.

Tonje fortalte BT at hun hadde bestemt seg for silikon-pupper da hun bare var 10 år gammel.

— Men da kunne du vel ikke vite hvilke bryster du ville få?

— Nei. Men HVIS de ble for små. Jeg er vanvittig kroppsfiksert, innrømmer hun og smiler.

— Tror du livet vil bli annerledes?

— Nei, egentlig ikke. Men jeg kommer til å være mer fornøyd med meg selv - ha et bedre selvbilde.

Sa nittenåringen.

ØNSKER MER: Kirurg Tom Ørner undersøker brystene til 19 år gamle Tonje før operasjonen. BT traff Tonje hos plastikkirurgen i fjor høst.<br/> ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL