— Jeg har garantert bidratt til at noen gikk hjem fra skolen med klump i magen. Jeg forsto ikke at det jeg gjorde var ødeleggende, selv om jeg visste det var galt, sier han.

På debattsidene i dag har 19 år gamle Mathias Fischer, ungdomskandidat til Stortinget for Hordaland Venstre, skrevet et innlegg om mobbing. Her skriver han hvordan han selv opplevde mobbing, og hvordan han selv ble med på å mobbe andre, blant annet ved å slenge med leppen og unngå elever som ble sett på som "ukule" – på vei hjem fra skolen. Nå oppfordrer han flere til å tørre å snakke om hvordan ungdommer egentlig tenker.

— Jeg tror mange føler det er litt tabu og flaut å snakke om hvordan man tenkte som ungdom. Jeg ser litt ned på meg selv som barn. Jeg skulle gjerne sagt "du er egentlig en kul kar" til en del folk i dag, sier han.

Han mener den mest alvorlige mobbingen ofte overskygger den mobbingen som kommer fra den største gruppen mobbere som ofte blir beskrevet som en applauderende gruppe. En gruppe han mener ofte er så usikre at de ikke føler særlig skam ved å henge seg på resten av flokken.

— Jeg husker jeg visste at noen hadde det vanskelig, men at det ikke gikk inn på meg noe særlig. Jeg var opptatt av å holde på min plass i gruppen, slik at jeg kunne føle meg trygg der. Disse tankene er rare å tenke på nå. De er likevel viktige å snakke om, sier han.

Blir styrt av emosjoner

Willy-Tore Mørch, professor i barns og unges psykiske helse, opplever at det er relativt sjelden at man diskuterer sammenhengen mellom ungdoms atferd og ungdommers utviklingsnivå.— Vi beskriver fjortisene som rampete og håpløse, men vi er ikke så flinke til å forstå hvorfor de oppfører seg slik, mener han.

Han forteller at man i alderen mellom 14–16 år blir styrt av emosjonelle reaksjoner i hjernen, og at ungdom derfor ikke føler like mye empati som de gjør noen år senere.

— Man skal finne sin plass, og man blir egoistisk. Det er en periode hvor man skal imponere det motsatte kjønn, finne sin plass i flokken, og dette kan føre til slike merkelige tanker som Fischer beskriver. De emosjonelle reaksjonene har overtaket over de rasjonelle, sier han.

Resultatet kan bli at medelever blir mobbet, fordi mobberne ikke ser konsekvensene av det de gjør.

— Hvis man føler man mister status blant det motsatte kjønn og fra gjengen sin, så kan det føre til mobbing, sier Mørch.

"Ingen gjorde noe"

Fischer husker også at han mislikte folk, uten å helt vite hvorfor.

- Det er noe som skjer i gruppen. Det er lett å rakke ned på andre, når man selv får holde sin plass. Har man en plass, så har man på en måte en makt. Jeg husker episoder hvor nok alle visste at vi gjorde noe galt, men ingen gjorde noe, sier han.

Nicolai Kleppe, lærer og tidligere mobbeoffer tror også mobberne vet at det de gjør er feil, men at de ikke forstår konsekvensene.

— Rent juridisk, emosjonelt og psykologisk, forstår de ikke det. Derfor må dette følges opp av handling som viser elever klare konsekvenser av det de gjør, mener han.

Han er enig med Fischer at man i større grad må være klar over at det er et hierarki på skolen, og at barn tenker strategisk.

— Vi som lærere bør selvsagt værebevisst dette, og jobbe for å bryte opp en slik struktur, sier han.

Trenger selvtillit

Professor Mørch forteller at etter hvert som storehjernen utvikler seg gjennom ungdomstiden, så bremser de rasjonelle tankene opp de emosjonelle impulsene. Da overtar den delen av hjernen hvor man utvikler en holdning til moral og etikk, og man i større grad greier å holde igjen følelsene.

— Da er man ofte ikke stolt av det man har gjort tidligere, og føler ofte stor omtanke for de som er utenfor. For noen blir alt snudd på hodet, sier han.

19 år gamle Fischer tror selvtillit er nøkkelen til en del av mobbeproblemet for den applauderende gruppen, den gruppen av mobbere som bare henger seg på.

— Har vi lærere som forstår hvordan ungdommen tenker, og bruker tid på å bygge opp elevene, slik at de ikke må hevde seg selv, da er vi langt på vei. Vi må også bli flinkere til å fortelle barna om alt som ligger i mobbebegrepet, sier han.

Han får støtte av professor Mørch.

— Lærer disse elevene seg å si ifra om at "dette gidder jeg ikke å være med på", så vil det ha god effekt på hele miljøet, sier han.

Også han mener det er viktig med klare konsekvenser.— Også denne gruppen må tas inn til samtale, og få beskjed om hva som kan skje dersom dette fortsetter. Denne mobbingen er vanskelig å se, derfor er det ekstra viktig at lærerne klarer å se alle mobberne, og ikke bare den som leder an. Det er mange rundt den verste mobberen som også deltar, sier han.