Bergens Tidende inviterte teatersjef Morten Borgersen, psykolog Anne-Beth Grøndahl og økonom Gunnar Torgersen til å snakke om hvorfor 48 prosent bergensere tror neste år blir bedre enn 2003.

Nesten halvparten av bergenserne tror at året som kommer blir bedre enn fjoråret. Flertallet av optimistene er menn under 45.

For femten år siden trodde bare 19 prosent av bergenserne at det nye året ville bli bedre enn det forrige.

— Vi er vel mer optimistiske av natur enn kvinner, da, sier Opinions seniorkonsulent Idar Eidset med humoristisk alvor.

— Antallet som ser optimistisk på fremtiden er blant det høyeste vi har målt. Selv om vi er inne i en bedre økonomisk periode enn da målingene startet på slutten av 80-tallet, er resultatet i overkant av hva vi kunne forvente, sier han.

Så mange som 14 prosent av de 600 spurte bergenserne i undersøkelsen tror det kommende året blir meget bedre. I 1988 svarte bare to prosent det samme.

Undersøkelsen avdekker også at menn har langt bedre tro på det nye året enn kvinner. Det er 56 prosent menn som tror de får det bedre, mens 41 prosent kvinner svarer det samme.

— Menn er helt klart mer optimistiske enn kvinner. Men det overrasker at det er såpass forskjell, sier Idar Eidset. Han ser at menn kan være mer positive når de får denne type spørsmål, mens kvinner svarer mer forsiktige med «å ta i».

Bedre økonomi

Ifølge undersøkelsen er aldersgruppen 18 til 44 år de mest optimistiske. Her tror 60 prosent at de får det bedre i 2004. Blant dem over 45 år er det 25 prosent som svarer det samme.

— Undersøkelsen viser optimisme, men man kan jo tolke svarene dit hen at 2003 har vært et forferdelig år, og at neste år bare kan bli bedre, sier Gunnar Torgersen, partner i Holberg forvaltning.

— Jeg har en snikende følelse av at folk svarer med optimisme på fremtiden fordi renten er lav, og finansministeren lover billig sprit og bensin; folk blir sauset ned i troen på at det er lykken! sier teatersjef Morten Borgersen ved Den Nationale Scene.

— Jeg leser også undersøkelsen materialistisk. Folk tror de får det økonomisk bedre. Det forklarer i så fall hvorfor folk er så mye mer optimistiske nå enn da de ble spurt i 1988, sier økonom Gunnar Torgersen og viser til at det så dårlig ut for folk i 1988. - Da hadde vi hatt jappetiden, og mange lånte over evne. Folk levde på kreditt og det var bankkriser.

- Konas kjøpekraft

Økonomien er viktig for hvordan folk har det, og Torgersen mener folk nå har gode grunner til å se lyst på året som kommer. Han peker på at folioinnskuddsrenten på kort tid har falt fra 8 prosent til 2,5 prosent. Det betyr voldsomt mye materialistisk sett. Arbeidsledigheten ser ut til å stabilisere seg. Ledigheten var på topp i 1992 med 200.000 ledige. I dag er vi nede i 110.000. Usikkerheten i boligmarkedet er i ferd med å forsvinne. De som skaffet seg bolig på 90-tallet har doblet formuen sin. Aksjemarkedet er det beste barometeret på hvordan økonomien utvikler seg, og Oslo Børs har gått opp 45 prosent i 2003. Det betyr at norske bedrifter går bra. Strømprisene er også under kontroll, sier Torgersen. Han konkluderer derfor med at levestandarden er høyere i dag enn for femten år siden.

— Jeg pleier å si at det ikke er kronas kjøpekraft som bekymrer meg, men konas!

Noen centimeter videre

— Når ikke enda flere svarer optimistisk, kan det tyde på at andre elementer enn økonomi spiller inn? Vi hører jo om økende antall samlivsbrudd, selvmord, og ensomme gamle ...

— I en skilsmisse er det minst én person som tror det blir bedre. Skilsmisse skal jo være en løsning på noe som ikke er bra, sier psykolog Anne-Beth Grøndahl ved familiekontoret i Fana.

— Å tro på endring og forbedring tror jeg ligger som et driv i mennesket. Folk søker mer hjelp enn før; det kan tolkes som et tegn nettopp på det.

— Jeg er optimist av natur, sier teatersjef Morten Borgersen. - Det er derfor jeg jobber med teater. Der kan du bevege og påvirke om enn i millimeterklassen.

Han tror at de ukjente mulighetene er positive. Ethvert nytt år er en mulighet til at noe kan bli bedre.

— Det er det som er det spennende. Å flytte seg noen centimeter videre. Et nytt år er nye sjanser. En ny idolkonkurranse!

— Så har man dem som alltid er vemodige ved inngangen til et nytt år. De som tenker mer på året som gikk enn det som kommer. En sånn refleksjon er jo helt ok, de har bare et annet fokus. Hva svarer de i undersøkelsen, mon tro, undrer Anne-Beth Grøndahl.

— Pessimisten får enkelte ganger rett til slutt, men optimisten har hatt det mye morsommere i mellomtiden, hevder Torgersen.

Trist? Uff, da

Psykologen mener også å se at vi i Norge ikke alltid gir ærlig uttrykk for hvordan vi har det. Kanskje gir det utslag i hva folk svarer i en spørreundersøkelse.

— En arabisk kollega sa til meg; i landet ditt virker det som om det å være trist er tabuisert. Å si «Du, jeg har det egentlig litt trist» er kastrerende. I Norge er man jo sin egen lykkes smed og må skape lykken selv. Har du ikke har bra, har du mislykkes som smed, sier Grøndahl.

Teatersjef Morten Borgersen ser poenget hennes:

— Mediene er "server" av en form for tilværelse vi skal tro er riktig, som hva du skal tenke, ha på deg. Jeg tror det bedøver oss. Tenker vi på ytre ting, er det sikkert lett å se lyst på fremtiden. Kanskje får man sine femten minutters berømmelse i det nye året ... Det er kanskje ikke noe galt i det, men til enhver tid bør vi stille kritiske spørsmål til vedtatte sannheter om hva som er godt ved tilværelsen, mener Morten Borgersen.

«NY MULIGHET»: Teatersjef Morten Borgersen er optimist av natur og tror at ethvert nytt år er en mulighet til at noe kan bli bedre.<p/>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN
GOD ØKONOMI: Økonom Gunnar Torgersen ved Holberg Forvaltning mener vi har gode økonomiske grunner til å se lyst på året som kommer.<p/>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN
«MENNESKELIG»: Psykolog Anne-Beth Grøndahl ved Familiekontoret i Fana tror det er menneskelig å tro på endring.<p/>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN