Tall fra Eurostat viser at nordmenn mellom 16 og 24 år vurderer sin egen helse som dårligere enn de fleste europeiske land i undersøkelsen. Av 28 nasjoner, er det kun Latvia, Danmark og Portugal som har en lavere andel unge som mener helsen er god.

På topp ligger Hellas, hvor under to prosent av de unge vurderer helsen som middels eller dårligere. Like etter følger Romania og Bulgaria, skriver danske Ugebrevet A4.

I snitt mener 92 prosent av de unge i EU-landene at helsen er god eller svært god. Denne andelen har vært stabil siden 2004. I Norge rapporterte de spurte om dårligere helse i 2010 enn året før, og plasserer seg dermed nær bunnen av rangeringen.

- Viktig temperaturmåler

Forskning viser at egenvurdert helse forutsier sykdom, forbruk av helsetjenester, sykmelding og uførepensjon.

Fagdirektør i Helse Førde, Hans-Johan Breidablik, disputerte i forrige uke for sin doktorgrad om selvopplevd helse hos norske barn og unge. Han fulgte 1000 ungdommer over 12 år. Undersøkelsen som ble avsluttet i 2009, viste ingen tegn til endring i andelen som opplever dårlig helse.

- Jeg vil være forsiktig med å tolke tallene fra Eurostat som viser en negativ utvikling det siste året. Det kan skyldes tilfeldige svingninger. Det mest interessante er å se endringer over lengre perioder, sier han.

Han mener likevel Eurostat-tallene er interessante.

- Dersom selvopplevd helse blir dårligere, er det stor fare for at dette fører til dårligere faktisk helse og økt etterspørsel etter helsetjenester. Selvopplevd helse er kanskje den viktigste temperaturmåleren på folkehelsen, fordi den fanger så mange elementer, både av fysisk, mental og sosial art, sier han.

Mindre sunne enn vi tror

- Er det grunn til å tro at den faktiske helsen til norske ungdommer er dårligere enn landene som ble rangert høyere?

- Jeg vil være forsiktig med å plassere Norge på bunn, men vi er i alle fall ikke blant de med best opplevd helse. Undersøkelser om selvopplevd helse i regi av Verdens helseorganisasjon plasserer Norge på midten. Det rokker også ved myten om at vi er blant de sunneste, sier han.

Forskning viser imidlertid at kulturforskjeller kan påvirke hvordan en svarer på spørsmål om egen helse. Breidablik mener likevel at kulturforskjellene i de 28 deltakerlandene ikke er store nok til å forklare alt. Ifølge fagdirektøren er det sosiale og mentale forhold samt livsstil som betyr mest for den selvopplevde helsen. Medisinske forhold spiller en liten rolle.

Viktig å ha det bra

- Vi finner at det viktigste for selvopplevd helse er allment velbefinnende, altså om en har det bra i livet. Selvopplevd helse begynner å falle ved inngangen av puberteten og er på sitt laveste nivå i tenårene. Der er også en fremtredende kjønnsforskjell i jenters disfavør, noe en ser i nesten alle land, sier han.

Fagdirektøren mener det ikke er overraskende høyt at 15 prosent av nordmennene i Eurostat-undersøkelsen rapporterte om middels eller dårligere helse.

- Ideelt sett skulle vi hatt andelen lavere, men vi kan trolig ikke forvente å komme under ti prosent.