BT har gått gjennom Statistisk sentralbyrås tall over hva kommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane bruker penger på. Gjennomgangen viser store forskjeller både i prioriteringer og velstand. Forskjellene er størst i Hordaland.

Kommunen som bruker minst på skole pr. elev er Stord.

— Vi har redusert rammetimetall og spesialundervisningen de siste årene. Det synes jeg er trist, og jeg håper vi kan rette på det, sier ordfører i Stord Magne Rommetveit (Ap) til BT.

Han mener bunnplasseringen skyldes at Stord er blant kommunene med de laveste frie inntektene på Vestlandet, og at folk bor så tett at skolene kan ha store klasser.

Generelt lavt nivå

— Vi er på bunn på mange områder. Du skal lete lenge etter områder der vi bruker mer enn gjennomsnittet, sier ordføreren.

Han trekker frem kultur, brannvern, rusomsorg og sosialhjelp som områder der kommunen bruker relativt mye.

— Har Stord blitt en dårligere kommune å bo i de siste årene?

— Nei, vi har jevnt over høy grad av trivsel i kommunen, det viser undersøkelsene, sier Rommetveit.

Det er Fjell, Askøy, Stord og Os som har lavest frie inntekter i Hordaland. Deretter kommer Bergen.

Fjell kommune bruker desidert minst på pleie- og omsorgstjenester pr. innbygger. Noe av dette kan forklares med at kommunen har en lavere andel eldre enn de fleste andre kommuner.

Full barnehagedekning

— Vi jobber fortvilet for å få endene til å møtes. Vi bruker mye på skole, for en tredjedel av innbyggerne er under 19 år. Men fra 2004 vil vi bruke mer på eldre. Sent i høst eller januar neste år blir et bo- og aktivitetssenter ferdig på Ågotnes, sier ordfører Ole G. Fredheim (Ap) i Fjell.

Som en konsekvens av den lave satsingen på de eldre, var det bare 58,6 prosent av de eldre over 67 år som mottok hjemmetjenester. Landsgjennomsnittet er på 73,7.

I Eidfjord er situasjonen en helt annen. Kommunen brukte i 2002 nesten 90.000 kroner på barnehager pr. barn mellom ett og fem år. Gevinsten til barnefamiliene er en barnehagedekning på 97,7 prosent og fylkets laveste barnehagesatser. 1750 kroner koster en barnehageplass i Eidfjord i år.

— Vi har prioritert barnehagene, også prisen. Det gjør jo at det blir dyrere for kommunen, sier ordfører Anved Johan Tveit (Sp).

Fitjar dårligst på barnehage

Det er to barnehager i kommunen, en i hver bygd.

— Vi har plass til alle som har søkt, og har til og med noen ledige plasser, sier ordføreren, som gjerne ser at flere barnefamilier flytter til kommunen.

Fitjar bruker minst på barnehager i Hordaland. Resultatet er en barnehagedekning på 54,4 prosent i 2002, og pris som fra 1. august i år er på 2995. Før det var den på 3660 kroner.

Stryn bruker minst på barnehager i Sogn og Fjordane, men har likevel en barnehagedekning på 72 prosent, som er det samme som gjennomsnittet i fylket. Men i Stryn står ingen på venteliste. Prisen for en full dag er 3280 kroner.

Kommunen som bruker mest penger på nesten alt er den lille kraftkommunen Modalen. Den har til gjengjeld nesten 70.000 kroner i frie inntekter pr. innbygger, mot et gjennomsnitt på 23.000 kroner i Hordaland og 27.000 kroner i Sogn og Fjordane.