Veksten i antall elever fortsetter i fire av åtte bydeler. De neste årene er økningen størst på ungdomsskoletrinnet. Men det kan bli trangt om plassen ved barneskoler i utbyggingsområdene i Fana, Ytrebygda, Ytre Laksevåg og Åsane også.Bergens Tidende har fått tilgang til den siste elevtallsprognosen for Bergen. Prognosen danner grunnlaget for den nye skolebehovsplanen som foreldre og skolefolk venter på. Byråd for skole Anne Gine Hestetun regner med å legge planen frem i løpet av neste uke. På fødetoppen Bergenserne føder flere barn enn landsgjennomsnittet. Det skaper press på skolene.— Nedgangen i elevtallet er ikke så stor som ventet da vi utarbeidet forrige prognose i 1996, sier kommunaldirektør for skole Harald Noss.Foreldre som kjemper for ny skole i sitt nærområde, har slaktet prognosene fra 1996. Men for Bergen sett under ett har prognosene en feilmargin på bare 2-3 prosent. Problemet er at noen bydeler har fått langt høyere vekst i elevtallet enn ventet, mens andre har opplevd en større nedgang.- Flyttingen mellom bydelene er det vanskeligste å forutsi, sier Noss. Fullt om fem år Antall ungdomsskoleelever i Bergen øker fra 7133 til 8673 ved skolestart i 2005. Da får Bergen 62 flere ungdomsskoleklasser.Politikernes største utfordring blir å løse plassproblemene for ungdomsskolene i Fana og Ytrebygda. De to bydelene får 30 prosent flere, eller rundt 800 nye ungdomsskoleelever de neste ti årene.- Storetvedt skole kan ta flere elever fra Fana, hvis elevene fra Slettebakken går til Gimle. Hop ungdomsskole skal bygges ut, og Skranevatnet skal fullføres. Likevel er dette neppe nok til å dekke behovet i de to bydelene, sier Noss.I Bergenhus bydel er det Rothaugen ungdomsskole som møter elevbølgen. Skolen har i dag 385 elever, men må regne med 538 på bølgetoppen i 2005. - Søndre fløy av skolen er i dag ikke i bruk. Hvis den blir rehabilitert, slik planen er, vil den kunne dekke det meste av behovet i bydelen, sier Noss.I Årstad kan forslaget om å bruke en av barneskolene til kombinert skole komme opp på nytt. Uten klasserom Kommunaldirektøren for skole varsler at administrasjonen tenker nytt om bygging og rehabilitering av skoler.- Hvorfor skal alle elevene sitte samlet i ett klasserom hele dagen? Hvorfor ikke ha mange grupperom og noen store fellesrom? spør Noss. Han vil at fremtidens skoler skal være tilpasset fremtidens pedagogikk, med mye prosjektarbeid der læreren er veileder.- Vi trenger kanskje like mye areal, men vi trenger ikke klasserom til hver eneste klasse, sier Noss.