Sykdom og underernæring er i seg selv en alvorlig situasjon for barnet, men det forklarer bare en liten del av forskjellene i utvikling. Hvis mor mangler kunnskap om hva barnet trenger av stimulering og kontakt, kan situasjonen bli enda mer skadelig og alvorlig. Et sykt eller underernært barn vil være ekstra sårbar. Det er gjerne slapt, apatisk, lite energisk og kanskje irritabelt, og står da i fare for ikke å få nok omsorg fra mor.

Skjønne barnets behov

I et av våre studier viser vi at indiske barn som har hatt mye infeksjoner i tidlig oppvekst, utvikler seg dårligere enn de som ikke har vært mye syke. En av de viktigste årsakene til forskjellene er barnets omsorgsbetingelser, at mor og far skjønner barnets behov, at barnet leker med andre barn og at det har noen få leker i hjemmet.

Barn som får ernæringstilskudd og som deltar i et program der mor får opplæring i tidlig stimulering, gjør det bedre på tester enn barn som verken får tilskudd eller stimulering — eller bare en av delene. De har også bedre fysisk vekst. Det viser studier fra for eksempel Jamaica og Pakistan.

Stress, depresjoner ...

Barnedødeligheten i verden er redusert, hovedsakelig på grunn av bedre vaksineprogrammer og bedre og mer tilgjengelige helsesystemer. At flere barn vokser opp, stiller krav til bedre levekår for de mest sårbare barna verden over. Tidlige biologiske og psykososiale faktorer er avgjørende for senere utvikling og kan i verste fall gi varige endringer i hjernen.

I lavinntektsland trekker man frem fattigdom, dårlig helse, dårlig ernæring og utilstrekkelig omsorg som alvorlige trusler mot barns utvikling. Høyt stressnivå, depresjon hos mor og vold i familien er eksempler på alvorlige risikofaktorer som vil være overrepresentert i fattige familier. Det truer mors og fars evne til å gi barnet god nok omsorg. Allerede fra fødselen av trenger barnet voksne som kan gi riktig stimulering og læringsmuligheter,. De trenger også et støttende familiesystem og et trygt lokalmiljø.