Hellestveit (49) som i 25 år har drevet med melk, storfekjøtt og litt lam på gården nord i Lindås, følger spent med i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Utfallet av forhandlingene kan bety være eller ikke-være for viktige deler av norsk matproduksjon.

Som BT skrev sist uke, er den såkalte G10-gruppen der Norge er med, villig til å godta en reduksjon i tollsatsene på rundt 50 prosent.

— Enhver reduksjon i importvernet er dramatisk for norske bønder. For oss som driver produksjon av storfekjøtt, viser regnestykket at en tollreduksjon på bare 20 prosent vil bety at importert kjøtt blir billigere enn det vi leverer. Så følsomt er dette, sier Hellestveit.

Den norske tollen på storfekjøtt er 344 prosent.

Dramatisk allerede

Hellestveit driver sammen med konen Helga Styve Hellestveit et typisk vestlandsbruk. Melkekvoten er rundt 100.000 liter, mens storfekjøttproduksjonen er 5-6 tonn.

— Situasjonen for småskalajordbruket på Vestlandet er dramatisk nok fra før, med en sysselsetting som omtrent er i fritt fall, sier Hellestveit, som også er styremedlem i Hordaland Bondelag.

Han setter sin lit til at Norge får gjennomslag i WTO-forhandlingene for å unnta særlig sensitive produkter fra tollkuttene.

— Vestlandsbøndene er helt avhengige av å få beholde et sterkt importvern på storfekjøtt, lam, mel og korn, sier han.

Den enes død ...

— Korn?

— Ja, korn er også helt avgjørende. Mister Norge mye av tollbeskyttelsen på korn, kan den indirekte effekten bli at de store brukene på Østlandet tvinges til å legge om til kjøttproduksjon. Det kan i sin tur slå beina under det typiske vestlandsjordbruket, sier Hellestveit. Han vil gjerne fortsette i yrket, og investerte i ny driftsbygning for få år siden.

Hellestveit frykter nedbygging av tollmurene vil rive grunnen vekk under mye av den satsingen som er gjort på å koble landbruket til turisme og bevaring av kulturlandskapet.

Landbruksminister Lars Sponheim (V) har tidligere uttalt at Norges mål er å få omdefinert tre milliarder av jordbruksstøtten til det som på WTO-språket heter den grønne boksen. Dette «boksen» fanger opp støtteordninger for miljø og landskapspleie.

— Det hjelper ikke stort med andre støtteformer hvis selve grunnlaget for produksjonen forsvinner, mener Hellestveit.

Mindre sult?

  • Bør Norge si nei til en WTO-avtale slik den nå ser ut til å bli for landbruket?

— Det er neppe en farbar vei, men forhandlerne må kjempe for å få aksept for at alle land bør ha rett til å produsere mat for egen befolkning. Ikke bare av beredskapshensyn, men også fordi det er økende oppslutning om såkalt kortreist mat, sier Hellestveit.

Han synes det er søkt å sette norske bønder opp mot fattige ulandsbønder i den pågående debatten om frihandel med landbruksvarer.

— Hvis myndighetene vil kan, kan Norge vri importen slik at den favoriserer utviklingsland på bekostning av for eksempel EU. Dette er fullt mulig uten at det får negative virkninger for norsk landbruk, sier Lindås-bonden.

Fagsjef Anders Huus i Norges Bondelag mener en total nedleggelse av norsk landbruk ikke vil hjelpe fattige bønder i Afrika, men kun tjene multinasjonale selskaper i land med industrialisert landbruk.

DYSTRE UTSIKTER: Bonde Jostein Hellestveit i Lindås frykter kroken på fjøsdøren for mange vestlandsbønder hvis Norge tvinges til å halvere tollsatsene.
Helge Sunde