• I gammel folketro har fredag vært regnet som en farlig dag. Man skulle ikke sette i gang stort arbeid den dagen, ikke dra ut på fiske eller noe slikt, forteller professor emeritus Raymond Kvideland.

Den pensjonerte folkloristen kan ikke tidfeste nøyaktig når ulykkesdatoen ble etablert, men mener mye stammer fra Bibelen.

Fredag var tradisjonelt dagen for henrettelser på Jesu tid, og korsfestelsen fant også sted på en fredag. Siden har den femte dagen i uken vært sorgen og ulykkens dag.

Bibelen bruker 13 som ulykkestall i fortellingen om den siste nattverden — Judas var trettendemann til bords. Men ulykkestallet har en enda lengre tradisjon, skal vi tro den danske parapsykologi-eksperten Jens Laigaard. På sumererenes tid ble kalenderen med 12 måneder på 30 dager hver oppfunnet - men hvert femte år hektet man på en ekstra måned for å ta inn månesyklusen. Dermed ble tallet 13 symbol for noe unaturlig, noe som faller utenfor.

— I min barndom var det vanlig å selge egg og liknende i «tylvter», det vil si tolv om gangen. 13 er et overtall, forklarer Kvideland.

Utover i middelalderen ble forestillingen om ulykkestallet 13 stadig styrket, helt frem til moderne tid. Det gikk så langt at yrket «14. mann» ble utbredt i Paris. Det var personer man kunne kalle inn for å hindre at det ble 13 til bords i middagsselskapet.

— Nå er det vel bare massemediene som holder liv i forestillingen om fredag 13. Selv tar jeg ingen forholdsregler denne datoen, ler professoren.